Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 136 (skann 138)

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved at de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill, sagn, gåter, ordtak, rim og regler. Med utgangspunkt i bildebøker, barnebøker og leseboktekster arbeider elevene først med enkle fortellinger. Dette kan videreutvikles til andre genrer: fabel, eventyr, sagn, grøsser, krim, science fiction. Senere kommer ungdoms- og voksenlitteraturen sterkere inn. Da kan novellen og diktet være hovedramme om genrearbeidet sammen med en videreutvikling av de andre litteraturformene. Prosatekster som essay, reiseskildringer, memoarer, brev og dagbøker kan også ha skjønnlitterære kvaliteter som gjør det aktuelt å arbeide med dem. Elevene har erfaring med mange genrer fra triviallitteraturen. I litteraturundervisningen kan de få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk. Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur. Det hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – lese, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasjer, taler, plakater, salgsannonser o.l. (Flere eksempler er gitt under skriftlig bruk av språket.) Drama: Ordet drama betyr handling. Drama som fag er et estetisk kommunikasjonsfag. Det viderefører barns naturlige læringsform, rolleleken, og tar i bruk stemmen, kroppen og andre uttrykksmidler. Gjennom skapende prosesser i og omkring drama får elevene utvikle kommunikasjonsferdighet. Drama kan brukes i ulike fag og tverrfaglige arbeider. Stoff til drama kan hentes fra kulturarven, lokalmiljøet eller fjernere kulturer og tider. I norskundervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag. Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk, og se profesjonelle teaterforestillinger. Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv. De ulike litterære genrene har ulike komposisjonsprinsipper og språkmønstre, som elevene må lære for å kunne forstå og formidle ulike typer budskap. De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler. Prosjektarbeid og livsorientering: Skjønnlitterære tekster åpner for innsyn i miljø og menneskeskjebner, livsområder og livsvilkår som ellers er utilgjengelige for barn flest. Derfor kan slik litteratur knyttes til arbeidet med spesielle temaer og ulike tverrfaglige prosjekter. Litteraturen skal gi kunnskap om verden og perspektiv på egen livssituasjon. Tekstene kan dessuten skape engasjement og få elevene til å kjenne ansvar for framtiden. Det er aktuelt å knytte arbeidet med litteratur til mange temaer og livsområder (krig, fred, arbeid, fritid, rettferdighet, undertrykking, kjønnsroller, sorg, glede). Dessuten må elevene få lese om minoritets- og innvandrerkulturer, bakgrunn og livsvilkår nå, for å kunne leve seg inn i situasjonen til nye folkegrupper her i landet. 136

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 136 skann 138

Funn på siden 7

Siter