Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 8 (skann 10)

Den endelige utgaven av mønsterplanen (M 87) er ajourført i samsvar med stortingsbehandlingen. Planen forutsettes tatt i bruk på alle klassetrinn senest fra og med skoleåret 1989-90. Oppbyggingen av planen Mønsterplanen består av to hoveddeler: den generelle delen (kapitlene 1-13) og fagplandelen (kapitlene 14-37). Den generelle delen angir overordnede mål og retningslinjer for skolens totale virksomhet. Målene er konkretisert i fagplandelen, som utpeker mål for hvert enkelt fag og fagområde. Målene danner grunnlag for et fortløpende arbeid. De er retningsgivende for den undervisningen elevene får gjennom hele grunnskolen. Fagplandelen inneholder kapitler om fag- og timefordelingen, praktisk, sosialt og kulturelt arbeid og klasse- og elevrådsarbeid. I kapittel 17 redegjøres det for fagplanenes oppbygging og for tverrfaglig undervisning. Deretter følger fagplaner for de obligatoriske fagene. Det er utarbeidet egne fagplaner for samisk som førstespråk, samisk som andrespråk og norsk som andrespråk for elever med samisk som førstespråk. Andre samiske fagplaner, som er tilpasninger av de ordinære fagplanene til samisk miljø og kultur, er utgitt som del 2 av mønsterplanen. Den reviderte planen inneholder dessuten fagplan for morsmål og for norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Kapitlet om valgfag skal danne grunnlag for lokal utforming av planer for hvert enkelt valgfag. Det andre fremmedspråket er omtalt i et eget kapittel. For elever som har rett til fritak fra kristendomskunnskap, er det utarbeidet en egen fagplan for livssynskunnskap og et eget kapittel om annen religions- og livssynsundervisning. Lærestoffet er presentert for treårsperioder, 1.-3. klasse, 4.-6. klasse og 7.-9. klasse. Veiledende årsplaner i form av tilleggshefter er utarbeidet for fagene norsk, matematikk og engelsk. Mønsterplan – lokal læreplan – arbeidsplan Mønsterplanen angir forpliktende rammer for arbeidet i skolen og presenterer felles lærestoff som alle elever skal arbeide med etter sine forutsetninger. Innenfor disse rammene er lokale instanser – skolestyre, den enkelte skole og den enkelte lærer – tillagt betydelig innflytelse på skolens faglige innhold. Mønsterplanen bygger på den forutsetning at det foretas videre valg og konkretiseringer lokalt, ved at det blir utarbeidet lokale læreplaner og arbeidsplaner for undervisningen. Mønsterplanen er således både et styringsinstru ment og et planleggingsgrunnlag for arbeidet i skolen og for den videre utviklingen av grunnskolen. Det lokale læreplanarbeidet består i å utvikle nærmere spesifiserte fag- og emneplaner med utgangspunkt i de overordnede målene for grunnskolen og målene i de enkelte fagplanene. På grunnlag av den lokale læreplanen utformer den enkelte lærer eller gruppe av lærere sine arbeidsplaner for undervisningen. Den lokale læreplanen er dermed bindeledd mellom mønsterplanen og arbeidsplanene. Samtidig som mønsterplanen gir forpliktende rammer for arbeidet i skolen, kan planen ses på som en idé- og inspirasjonskilde. Planen gir retning for et

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 8 skann 10

Siter