Mønsterplanen 1987 · fagplaner for døve elever 1993, s. 3 (skann 5)

3 GENERELT KAPITTEL - DØVE ELEVER Døve - en minoritet i det norske samfunnet Dette kapitlet og fagplanene for døve gjelder primært døve elever med så stor grad av hørselstap at de ikke tilegner seg talespråk på en naturlig måte gjennom hørselen. Disse elevene er pedagogisk døve. Døve selv bruker betegnelsen døv i betydning av å tilhøre og identifisere seg med en kulturell og språklig minoritet som har tegnspråk som primærspråk. Det er ikke graden av hørselstap som avgjør hvorvidt en person er døv, men heller holdningen til og bruken av tegnspråk. Tunghørte med så store hørselstap at de ikke klarer å følge med når det snakkes talespråk og det er flere enn to til stede, betegnes som sosialt døve. De vil kunne kommunisere på talespråk med én person under gunstige forhold. Deler av dette kapitlet og deler av fagplanene for døve kan også gjelde for sterk tunghørte og døvblitte elever. Mellom tre og fire tusen døve barn og voksne utgjør en språklig og kulturell minoritet i det norske samfunnet. De er ikke en etnisk minoritet slik som samene og innvandrere fra andre land. Døve barn, med unntak av de 5-10% som har døve foreldre, blir ikke født inn i det døve fellesskapet. Grunnlaget for fellesskapet blant døve er språket deres. Tegnspråk har utviklet seg naturlig der flere døve har vært sammen. Døve barn som befinner seg i et miljø hvor de er omgitt av tegnspråk, tilegner seg dette språket på samme måte som barn som hører tilegner seg talespråk i et talespråklig miljø. Gjennom tegnspråk vil døve barn kunne sosialiseres og utvikles intellektuelt. o A bli en del av det døve, tegnspråklige fellesskapet er avhengig av hvilke oppvekstbetingelser det enkelte døve barnet får. Det er det tegnspråklige felleskapet som er grunnpillaren for døvemiljøet. Døves sosiale og kulturelle fellesskap omfatter alt fra personlig vennskap til en rekke aktiviteter og foreninger. Norsk tegnspråk er et selvstendig språk. Det er et visuelt-gestuelt språk. Det betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer helt uavhengig av lyd. Det betegnes også som gestuelt fordi det utføres med spesielle bevegelser med hender, armer, øyne, ansikt, hode og kropp. Disse bevegelsene eller gestene har samme funksjon som ord, syntaktiske konstruksjoner og intonasjon i talt språk. Døveskolene har spilt en sentral rolle i overføringen av tegnspråk og døvekultur fra generasjon til generasjon.

Mønsterplanen 1987 · fagplaner for døve elever 1993 s. 3 skann 5

Siter