Mønsterplanen 1974 · nynorsk, s. 351 (skann 353)

351 Landbruksfag Undervisninga bør ta sikte på å gje elevane ei allmenn teoretisk og praktisk orientering som kan gje grunnlag dels for vidareutdanning og dels for praktisk arbeid i yrket. Undervisninga må leggjast opp slik at ho fremmar interessa for å stelle med jord, plantar og dyr, og lærer elevane kor viktig rasjonell landbruksdrift er. Opplegga må vere så praktiske som mogeleg og ta utgangspunkt i aktivitetar som er aktuelle på staden. Opplegg for årskurs, særleg på 9. klassesteget. Jordbruk med husdyrbruk. 2-3 timar i veka. 1. Garden som bustad, heim og produksjonseining: Hus, jord, skog, dyr, reiskap osv. Bygda: Gardar og grender, lægje, næringsliv, plass og vilkår for jordbruket. Landet: Jordbruksvilkåra. Rolla jordbruket har i næringslivet i landet. Faglege og økonomiske organisasjonar i jordbruket. Jordbruksopplæring i Noreg. 2. Jordkultur og gjødsling: Metall og ikkjemetall. Syrer, basar, salt. Reaksjonsgraden. Jordbotnen i Noreg. Jordtypar, oppkomst og eigenskapar. Jordpartiklane og strukturen. Luft og vatn i jorda. Grøfting. Vatning. Opparbeiding av jorda. Stoffa i plantane. Minimumslova. Husdyrgjødsel. Bakteriane i jorda. Kunstgjødsel. Kalk. Gjødsling og kalking. 3. Plantedyrking: Ytre og' indre bygnad hos plantane. Plantane sine livsfunksjonar: Kulturplantane. Planteforedling. Såfrø. Stell av dei viktigaste jordbruksvokstrane frå såing (planting) til innhausting. Beite. Ugras og kampen mot det. Skadeinsekt og kampen mot dei. Plantesjukdomar. Sædeskifte. Forsøk. Produktbehandling. 4. Husdyrlære: Karbohydrat. Feitt. Protein. Næringsstoffa. Meltingsorgana og meltinga. For-einingar. Næringstrongen. Forslag. Cella og livsfunksjonane hennar. Kjønn og formeiring. Grunnprinsippa i arvelæra. Arvelegskap hos husdyra. Avl og al. Foring og stell av hest, ku, gris, sau, geit og høner. Bier. Produktbehandling. Djupner: Treskelen, bankområde, egga. Havet som miljø for plantar, fisk og andre dyr. Lodd og loddeapparat : Handloddet, ekko- loddet. Skip og skipsfart - Fiske og fangst. I—2 timar i veka. Fiske- og fangstfarty. Reiskapar: Utsjånad, verkemåte, voner ein kan setje til dei. Heimefiske, bankfiske, sesongfiske, heilårs- fiske, utviklinga av fisket. Utstyr for å halde fisken god, behandling, bakteriar. Selfangst, kvalfangst. Skipstypar: Tankskip, fruktskip, kjøleskip, malmskip, tungtransportskip, passasjerskip, kombinerte laste- og passasjerskip. Trampskip, linjeskip, ruteskip. Segl og maskinkraft. Utviklinga til den norske handelsflåten. Kva kostar det å drive eit skip? Kva sjøfarten har å seie for handel, leve- Sjømannskap - Maskinar og motorar. I—2 timar i veka. Kvalitet og typar av snører, tauverk og wirar. Spleising, knopar. Fenderar. Matter. Stell av båt og bruk. standard, menneskeleg samkvem. Ansvar for mannskap, last og farty. Drifts- tryggleik. Forlis. Havari. Sjøforklaringar. Sjøfolks plikter og rettar, avmønstring, heim- reise, trivsel, velferd, sjømannsmisjon, farar til sjøs, idrett, pengar, ambassadar og kon- sulat, post, brevskolar. Utdanning: Skipsførar, stuert og maskin- Sjømannskap. Bergingsmateriell . Motoren: Verkemåte. Vedlikehald og stell av maskinar. Overføring til akslingar og propell. Brennstoff. Pumper. Maskinelt ut- styr. Rett stell. Økonomisk drift. Tryggingstiltak som vern mot arbeidsulykker. Vinsjar og spel. Heste- sjef. kraft.

Mønsterplanen 1974 · nynorsk s. 351 skann 353

Siter