Mønsterplanen 1974, s. 351 (skann 353)

351 Ansvar for mannskap, last og fartøy. Driftssikkerhet. Forlis. Havari. Sjøforklaringer. Sjøfolks plikter og rettigheter, avmønstring, hjemreise, trivsel, velferd, sjømannsmisjon, farer til sjøs, idrett, penger, ambassader og konsulater, post, brevskoler. Utdanning: Skipsfører, stuert og maskinsjef. Fiske- og fangstfartøyer. Redskaper: Utseende, virkemåte og muligheter. Heimefiske, bankfiske, sesongfiske, helårsfiske, fiskets utvikling. Utstyr for å bevare fisken, behandling, bakterier. Selfangst, hvalfangst. Sjømannskap. Maskiner og motorer I—2 timer pr. uke. Kvalitet og typer av snører, tauverk og wirer. Spleising, knoper. Fendere. Matter. Stell av båt og bruk. Sjømannskap. Redningsmateriell. Motoren : Virkemåte. Vedlikehold og stell av maskiner. Overføring til akslinger og propell. Brennstoff. Pumper. Maskinelt utstyr. Riktig stell. Økonomisk drift. Sikringstiltak mot arbeidsulykker. Vinsjer og spill. Hestekraft. Landbruksfag Undervisningen bør sikte mot å gi elevene en allmenn teoretisk og praktisk orientering som kan gi grunnlag dels for videreutdanning og dels for praktisk arbeid i yrket. Undervisningen må legges opp slik at den fremmer elevenes interesser for å stelle med jord, planter og dyr, og lærer dem betydningen av rasjonell landbruksdrift. Oppleggene må være så praktiske som mulig og ta utgangspunkt i aktiviteter som er aktuelle på stedet. Opplegg for årskurs, fortrinnsvis på 9. klassetrinn. Jordbruk med husdyrbruk. 2—3 timer pr. uke. 1 . Garden som bosted, hjem og produksjonsenhet: Hus, jord, skog, dyr, redskap osv. Bygda: Garder og grender, beliggenhet, næringsliv, jordbrukets plass og vilkår. Landet: Jordbruksvilkårene. Jordbrukets rolle i landets næringsliv. Jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner. Jordbruksopplæring i Norge. 2. Jordkultur og gjødsling: Metaller og ikke-metaller. Syrer, baser, salter. Reaksjonsgraden. Jordbunnen i Norge. Jordtyper, oppkomst og egenskaper. Jordpartiklene og strukturen. Luft og vann i jorda. Grøfting. Vanning. Jordbearbeiding. Stoffene i plantene. Minimumsloven. Husdyrgjødsel. Bakteriene i jorda. Kunstgjødsel. Kalk. Gjødsling og kalking. 3. Plantedyrking: Plantenes ytre og indre bygning. Plantenes livsfunksjoner: Kulturplantene. Planteforedling. Såfrø. Stell av de viktigste jordbruksvekstene fra såing (planting) til innhøsting. Beite. Ugras og kampen mot det. Skadeinsekter og bekjempelsen av dem. Plantesykdommer. Sædskifte. Forsøk. Produktbehandling. 4. Husdyrlære: Karbohydrater. Fett. Protein. Næringsstoffene. Fordøyelsesorganene og fordøyelsen. Forenheter. Næringstrangen. Forslag. Cellen og dens livsfunksjoner. Kjønn og formering. Grunnprinsippene i arvelæren. Arvelighet hos husdyra. Avl og al. Foring og stell av hest, ku, gris, sau, geit og høner. Bier. Produktbehandling. 5. Landbruksteknikk : Mekanikk. Elektrisitet. Enklere vedlikehold av bygninger. Stålet, dets egenskaper og behandling. Maskindeler. Smøremidler. Motorbrensel. Forbrenningsmotorer. Traktorer. Biler. De viktigste maskiner i jordbruket, bruk og stell. Dynamoer. Elektriske motorer og apparater. 6. Landbruksøkonomi : Grunnbegrepene i landbruksøkonomien. Driftsplanlegging. Enkle kalkulasjoner. Landbruksregnskap. Omsetningslære. Hagebruk. 2 timer pr. uke. Hagebrukets vilkår i Norge. Hagebrukets rolle i landets næringsliv. Hagebrukets faglige

Mønsterplanen 1974 s. 351 skann 353

Siter