349
Erstatninger, tap ved underforsikring.
Selskapenes risiko, reassuranse.
10. Oppgaver fra skipsfart med beregning
av tid og fart, lasteevne i rom og vekt. Skipenes
lønnsomhet, inntekter og utgifter. Beregning
av frakter.
Time-charter, trip-charter, linjefart, tankfart.
Bokføring.
2—3 timer pr. uke.
Det er viktig at elevene lærer å forstå at bokføringen
gir oversikt over forretningens økonomi.
Det må legges vekt på regnskapslesning,
og hver oppgave må drøftes grundig.
Momenter.
1 . Prinsippet for dobbelt bokføring — den gir
kontroll og plan over vår økonomi.
Enkle oppgaver på T-kontoer.
Oppgaveløsning i bøker :
Kassedagbok, reskontro, statusbok og hovedbok,
eventuelt veksel- og akseptbok.
2. Regnskaper for enkeltmannsfirma, fortrinnsvis
varehandel.
3. Oppgaver med kontoer for kapital, kasse,
bank, debitorer og kreditorer, varer, inventar,
handelsutgifter, lønninger, veksler, aksepter,
renter, kassekreditt, privatforbruk og
oppgjørskontoer for balanse og tap og vinning.
Eventuelt også kontoer for fast eiendom,
pantegjeld, pantegjeldsrenter, drift av eiendom,
bil, drift av bil, aksjer, skattetrekk,
ev. andre trekk.
4. Pos teringer som omfatter kjøp og salg av
varer mot kontant, på henstand, mot veksel
og aksept, og betaling med sjekk, dessuten
poster som omfatter kontoene under punkt 3.
Avskrivninger.
Eventuelt også posteringer som omfatter
føring av utgifter fob, cf, cif og franko,
rabattpostering, diskontering.
Postering av en oppgave etter bilag.
5. Oppgaver med fullstendig regnskapsavslutning
i hovedbok.
Åpning og avslutning av hel oppgave på
grunnlag av status.
6. Oppgaver fra ulike virksomheter, f. eks.
håndverksbedrift, jordbruk, eiendom.
Yrkeslære.
2—3 timer pr. uke.
Det må legges vekt på arbeid som har tilknytning
til det praktiske liv. Foruten varehandel
bør yrkeslæren, omfatte emner fra
annet servicearbeid og andre virksomheter
som kontorfolk er knyttet til. Så vidt det er
mulig, bør gruppen besøke forretninger,
serviceinstitusjoner og bedrifter på stedet.
Slike besøk må forberedes godt og følges opp
med etterarbeid. Det bør samles inn prøver
av forskjellige varesorter.
Til hvert emne kan utarbeides oppgaver
til praktiske øvinger. Disse bør legges an som
praktisk kontor-, butikk- og annet servicearbeid
med handelslære og noe varekunnskap.
Elevene kan lage arbeidsbøker, der de
samler arbeidene sine, både det teoretiske
stoffet og resultatet av de praktiske øvingene.
En bør forsøke å holde ved like stoff og arbeidsoppgaver
fra de tidligere områdene
etter hvert som de er gjennomgått. På denne
måten kan en få repetert stoffet og få sammenheng
i undervisningen.
Emner.
1. Foretaksformer.
Kort innledning om omsetningens plass i
det moderne samfunn.
Enkeltmannsfirma.
Detaljhandel : Landhandel, bransjeforretning,
spesialforretning, filialforretning.
Selvbetjening.
Engroshandel. Forhandlerrabatt, kasserabatt.
Samvirkelag.
Aksjeselskaper, jfr. emner nedenfor om
aksjer og obligasjoner.
Betalingsvilkår: Kontant, avbetaling, kreditt.
Arbeidsoppgaver med regning, nota, sluttseddel,
faktura, kvittering, kontrakt og avbetaling.
2. Betalingsmåter.
Kontanter.
Bankremisse.
Sjekk. Litt om bruken av sjekk, krysset
sjekk. Brevsjekk, reisesjekk, utenlandssjekk,
kontantsjekk.
Veksel, egenveksel.
Endossering og diskontering.
Bankgiro. Litt om virkemåten.
3. Transport.
Postverket.
Postanvisning, postgiro. Ulike blanketter.
Pakkepost, brevpost, rekommanderte sendinger,
verdibrev, porto og portotakster.
Postoppkrav. Postboks. Postsparebanken.
Legitimasjon.
Jernbanen. Ulike sendingsmåter; f.0.r., cf,
cif og franko. Fraktbrev.
Telegrafverket. Telefon, telegraf, telefonkatalog,
telegramadresser, telegramanvisning,
fjernskriver.
Skipsfart, skipsfraktbrev. Skipsfartens be-Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 349». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/351/