Mønsterplanen 1974, s. 347 (skann 349)

347 Kroppsøving Med kroppsøving som valgfag tar en sikte på å gi elevene anledning til å fordype seg i og videreutvikle emner og aktiviteter i den obligatoriske undervisningen eller i mer spesielle emner. Forslagene tar sikte på kurs med et begrenset timetall og på kurs med et noe større timetall. På kurs med 2—3 timer pr. uke kan det foretas et utvalg av de emner som er nevnt under punkt 1-3. På kurs med 4—5 timer pr. uke vil det være høve til å arbeide med flere aktiviteter. Dessuten bør emnene under punkt 4 være del av kurset. Kurs som omfatter både praktiske øvinger og lagsarbeid, jfr. punkt 5, bør være på minst 4 timer. Opplegg for årskurs på 2-3 timer pr. uke og 4-5 timer pr. uke. /. Sommerhalvåret. Løpstrening, eventuelt spesiell kondisjonstrening (intervalltrening, tempo- og distansetrening). Sprint, mellom- og langdistanse. Hopp, eventuelt spesialtrening i lengde- og høydesprang, tresteg, stavsprang. Kast, eventuelt spesialtrening i kule, slengball, diskos, liten ball, spyd. Terrengløp. Orientering. Svømming. Spesialtrening på ulike distanser. Spesialisering i ballspill, f. eks. håndball, basketball, volleyball, fotball. Rytmearbeid, folkeviseleik. Dramatisering og mime. 2. Vinterhalvåret. Ski : Løypeteknikk, langrennstrening. Hopptrening. Svingteknikk, slalåmtrening. Skiturer, fjellsikring. Skøyter : Hurtigløp, bandy, ishockey, isdans. Leker og konkurranser. 3. Inne aktiviteter sommer og vinter. a. Sirkeltrening, testing. b. Hinderløp. Grunnleggende aktiviteter. Apparatgymnastikk, turning. Ballspill. Belastnings trening, løfteteknikk. Arbeidsteknikk, kroppsholdning, bevegelseslære. Med utgangspunkt i rytmiske aktiviteter: gåskole, løpeskole, hoppskole, kroppsføring og holdning. Dramatisering og mime. 4. Kroppsøving og helselære. Forslag til emner: Kurs i skjelett- og muskellære. Kurs i byggende trening: Bevegelighet, styrke, spenst, utholdenhet. Betydningen av oppvarming, spenning og avspenning, kroppsstillinger og bevegelser. Sammensetning av et treningsprogram. Hvor ofte bør vi trene ? 5. Kroppsøving og lagsarbeid. Idrettsorganisasjon: Lag, krets, forbund. Vi danner idrettslag: Forberedende komité, navn, lover osv. Arbeid i laget: Styrets oppgaver, medlemmenes oppgaver. Møteteknikk. Lovverket. Elever som gjennomgår kurs i lagsarbeid, bør innbys til å medvirke som funksjonærer på skolens idrettsdager. De bør også delta i ledelsen av skoleidrettslagene. Heimkunnskap Med utgangspunkt i målene for heimkunnskapsfaget, forbrukerlære og ernæringslære skal undervisningen ta sikte på fordypning og videreføring i de emner som er valgt. Emner for 8. klassetrinn. Ernæring og kostplaner for enslige : Ungdom, voksne, gamle, syke. Personlig hygiene. Hovedvekten legges på praktiske aktiviteter med metodikk avpasset etter det valgte timetall. Innkjøp og tilberedning av enkle retter, gryteretter, småretter. Bruk av propangass og turkokeapparater.

Mønsterplanen 1974 s. 347 skann 349

Siter