Mønsterplanen 1974, s. 282 (skann 284)

282 krav de ulike yrker stiller til sine utøvere, c. Det vil være hensiktsmessig å velge ut typeyrker som behandles mer detaljert. Under samtalen må det klart komme fram at alle yrker aktiviserer en lang rekke interesser og anlegg. Utdanning og opplæring bør drøftes samtidig med at en gir orientering om selve yrket. Elevene bør få arbeide relativt fritt med stoffet. Dersom klassen inndeles i grupper som får hvert sitt yrke til mer inngående studium, og gruppene presenterer sitt arbeid for samlet klasse, vil orienteringen lettere få en viss bredde. Under orienteringen vil selvsagt selvvurdering i noen monn komme inn, selv om den enkelte elev ikke selv er klar over det. Under arbeidet med stoffet vil eleven uten videre vurdere egne interesser og anlegg mot de krav yrkene stiller. For å få større systematisk kunnskap om egne evner og anlegg kan elevene fylle ut små selvvurderingsskjemaer. Bare når elevene selv ønsker det, bør læreren hjelpe til med selvvurderingen. De skoler som planlegger praktisk yrkesorientering for elevene på 8. klassetrinn, bør sette av god tid til forberedelse og etterarbeid. På grunnlag av erfaringer fra praktisk yrkesorientering bør enkelte sosiale forhold på arbeidsplassen belyses nærmere (vernetiltak, lovbestemmelser om unge i arbeidslivet, lærlingeordning, opplæringsforhold i bedriftene m. m.). 9. klassetrinn (15 timer) På samme måte som på 7. og 8. klassetrinn gis innledningsvis en oversikt over studieog yrkesorientering. En fortsetter framstillingen av hvordan forholdene på arbeidsmarkedet blir regulert gjennom lover og regler, og presenterer arbeidslivets organisasjoner og deres oppbygning, avtaleordninger mellom partene i arbeidslivet, og forklarer hvordan arbeidstvister blir løst. Elevene må få kjennskap til begreper som interessetvist, rettstvist, tariffavtale, hovedavtale og arbeidsretten. Gjennom dette stoffet vil en naturlig komme inn på ulike lønnsprinsipper. Det er særskilt to lover som berører arbeidsforhold for de unge, arbeidervernloven og lærlingloven. Forholdene på arbeidsmarkedet blir regulert med forskjellige virkemidler. Arbeidsformidlingen er et av disse, og en forklarer etatens oppgaver og arbeidsfelt. Det viktige for elevene i denne sammenheng er likevel ikke å få en beskrivelse av reguleringsmekanismer og lovrammer om arbeidsforhold, men å oppleve mennesket på arbeidsplassen. Hvordan opplever den enkelte arbeidstaker sitt arbeidsforhold, og hvordan ville elevene selv oppleve det ? Samtaler om slike forhold vil kunne bringe fram interessante problemer som kan studeres ved besøk i bedrifter og ved intervjuer med yrkesutøvere om deres arbeidsforhold. Mange av lesestykkene i lesebøkene gir et foreldet bilde av yrkeslivet, men i presse og tidsskrifter kan en finne aktuelt stoff. Forberedelse til selvstudium av fritt valgte yrker bør ta til tidlig i skoleåret, så elevene kan få god tid på seg, for eksempel hele høsthalvåret. De må få høve til å velge yrker de er særlig interessert i, og lage relativt grundige oversikter over dem. Læreren må vise til bøker som elevene kan få tak i, og gjennomgå en disposisjon som kan følges når et yrke skal undersøkes. Om mulig bør ett av yrkene undersøkes ved hjelp av intervjumetoden. Elevene bør også få høve til nærmere studium av de videregående utdanningsveier. En film høver godt som innledning. Orienteringen kan med fordel ta utgangspunkt i elevenes egne gryende yrkesønsker og legges opp slik at en trekker fram de ulike utdanningsveier som fører fram til forskjellige stillinger på et yrkesområde. Like viktig er det å gi elevene forståelse av at en og samme utdanningsvei kan føre fram til forskjellige yrker. Arbeidsdirektoratets elevhefter for 9. klassetrinn gir utgangspunkt for en slik gjennomgåelse, som med fordel kan veksle mellom klassesamtaler, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det bør også gis orientering om mulighetene for studielån og stipend. Elevene må få høve til å sette opp sine utdanningsplaner for de nærmeste år sammen med lærer eller rådgiver. Yrkesrettleier kan i denne sammenheng med fordel inviteres til klassen for å orientere om arbeidsformidlingens muligheter for å hjelpe. I denne sammenheng kan det passe godt med besøk på stedets arbeidskontor. Det vises til det mer detaljerte undervisningsopplegg i håndbok for lærere i yrkesorientering, utgitt av Arbeidsdirektoratet. Praktisk yrkesorientering. Praktisk yrkesorientering kan ha flere former. De vanligste er : a. utplassering i arbeidslivet. b. utplassering og besøk i fagskoler. c. spesielle kurs ved fagskoler. d. bedriftsbesøk. e. utplassering i sosiale institusjoner.

Mønsterplanen 1974 s. 282 skann 284

Siter