Mønsterplanen 1974, s. 279 (skann 281)

279 Yrkesorientering Studie- og yrkesorienteringen skal gi kunnskap om utdanningsveier, yrker og arbeidsliv. Undervisningen skal skape positive og realistiske holdninger hos de unge til skole og arbeidsliv. Det er viktig at studie- og yrkesorienteringen ikke bare gir yrkestekniske fakta, men prøver å belyse de menneskelige sider ved å inneha et yrke. GENERELT OM YRKES ORIENTERING Yrkesvalget er en sammenhengende utviklingsprosess med gjentatte valg der en venter økt modenhet med økende alder. Selvoppfatning og innstillinger til yrkesvalget bygges opp gjennom en årrekke ved påvirkning fra miljøet og ved økende innsikt i egne anlegg. Det er derfor nødvendig med stadig informasjon og trening i løsning av yrkesvalgproblemer. Gjennom møtet med arbeidslivet i hjemmet og samfunnet for øvrig skapes grunnlag for en selvoppfatning hos elevene som begynner å peke ut den rolle de siden vil spille i yrkeslivet. For svært mange elever vil miljøet ikke gi tilstrekkelig bakgrunn for yrkesvalg. De unge må få allsidig yrkesinformasjon så de på best mulig grunnlag kan velge yrke. En forberedende yrkesrettledning må settes inn før eventuelle feiloppfatninger og innstillinger har festnet seg, og saklig informasjon om yrker og hjelp til selvinnsikt må gå hånd i hånd med individuell rådgivningstjeneste. En må ikke overse betydningen av at yrkesinformasjon koordineres med oppmuntring til selvvurdering og etterfølgende planlegging av videreutdanning og yrkesforberedelse. Foreldrene og de unge selv må være klar over betydningen av elevenes egen motivering og medvirkning i denne prosessen. De må ta ansvaret for de beslutninger som blir tatt på grunnlag av selvinnsikt og studie- og yrkesinformasjoner. En må prøve å unngå alt press på de unge i beslutningssituasjon ved utgangen av grunnskolen. Det må gjøres klart at de beslutninger som tas, bare er de første ledd i en livslang beslutningskjede, og at det fortsatt vil være flere valgmuligheter. Som voksen vil en kunne søke skolemessig utdanning som en i ung alder ikke innser betydningen av. LÆRESTOFF Tradisjonelle oppfatninger om yrkers verdi og innhold vil prege elevenes holdninger. Det er viktig at elevenes oppfatning av yrkeslivet ikke låses fast i foreldede verdioppfatninger. Spesiell oppmerksomhet bør vies spørsmålet om kjønnenes likestilling i samfunn og yrkesliv. Årsaker til og konsekvenser av forskjellige oppfatninger om kvinnens og mannens plass i samfunnet bør drøftes med elevene. Studie- og yrkesorienteringen må legge forholdene til rette slik at den enkelte elev får et grunnlag for å vurdere sine egne muligheter og begrensninger. Den gradvise utvikling av selvoppfatningen som skjer i møtet med yrkesinformasjoner og yrkesroller, vil gi elevene bedre muligheter for å utvikle sine evner og anlegg gjennom realistiske, langsiktige yrkesplaner. Den kunnskap som eleven får gjennom studie- og yrkesorienteringen, må sammen med den selvinnsikt eleven utvikler, danne grunnlaget for utdannings- og yrkesvalg. Det er viktig at det blir gitt konkrete øvinger og trening i utdannings- og yrkesvalgbeslutninger. Studie- og yrkesorienteringen er forutsatt integrert i samfunnskunnskap. Valg av integrcringsmåte vil få innflytelse på disponeringen av lærestoffet. Det er i denne plan forslag til fordeling av lærestoffet på de tre siste år i grunnskolen, basert på en rammemessig integrering. Undervisningen bør ha et omfang som svarer til 50 timer fordelt på 7., 8. og 9. klassetrinn med henholdsvis 10, 25 og 15 timer. I tillegg til disse timene kommer praktisk yrkesorientering på 8. og/eller 9. klassetrinn, minimum 1, maksimum 2 uker. Yrkesorientering skal også gis i andre fag når faginnholdet tilsier det. I kristendomskunnskap kan en ta opp yrkesetikk som et moralsk spørsmål, og forhold på arbeidsplassen ut fra et kristent livssyn. Gjennom litteraturutvalget i morsmål får elevene kjennskap til arbeids- og samfunnslivet. I dette faget får elevene øving i å bruke en rekke metoder som intervju, foredrag og liknende som med fordel kan brukes på yrkesorienteringsstoff. I geografi blir det gitt orientering om næringsliv, produksjon og handel og problemer som gjelder befolkningsstrukturen og flyttingen til tettsteder og

Mønsterplanen 1974 s. 279 skann 281

Siter