Mønsterplanen 1974, s. 270 (skann 272)

270 Trafikkopplæring GENERELT OM TRAFIKKOPPLÆRING Trafikkopplæringen må ikke bare ta sikte på at elevene skal lære innholdet av trafikkreglene, men også på at de i praksis skal følge reglene i sin ferd på gater og veier. Samfunnsutviklingen har ført til at grunnskolens elever er blitt trafikanter på mange flere områder enn før. De er ikke lenger bare gå-trafikanter. De bidrar til trafikkøkningen som syklister, mopedister, passasjerer i bil og buss, og som førere av og passasjerer i seilbåter, robåter, motorbåter og hurtiggående passbåter. utviklingen i reise- og ferielivet har ført til at skolebarna ikke lenger bare blir stilt overfor trafikkproblemene på sitt eget hjemsted, men også i andre deler av landet, og noen også i utlandet. Kravene til skolens trafikkopplæring er derfor blitt mye større enn før, og mye mer differensierte. Trafikkopplæring er ikke et eget fag, og lærestoffet må integreres i andre fag. Det er forutsetningen at trafikkopplæring skal gis av skolens lærere, i samarbeid med foreldre, politi, Landsrådet for Trygg Trafikk o.a. For hver skole bør det være én lærer som har hovedansvaret for trafikkopplæringen og som sørger for nødvendig samarbeid med andre instanser. For skoler med maksimum timetall regner en med ca. 100 timer til trafikkopplæring fordelt på 1.-9. og et frivillig 10. år. Gjennomsnittlig kan en bruke 8-10 timer pr. klasse pr. år til trafikkopplæring. Undervisningen må til enhver tid og på ethvert sted legges opp med utgangspunkt i barnets behov for trafikkunnskap. Hva som særlig skal legges vekt på, og progresjonen i undervisningen, vil avhenge av trafikkmiljøets krav og barnets egen rolle i trafikken. Kravene til trafikantene er forskjellige i byer og tettbygde strøk, i kystdistrikter og i innlandsdistrikter. Derfor er det nødvendig at den enkelte skole utarbeider sitt eget opplegg for trafikkopplæring ut fra det trafikkmiljø barna møter på skoleveien og i fritiden. Opplæringen må først og fremst sikte mot å dekke barnets øyeblikkelige behov. Barna vil alt i skolealderen møte trafikken i dens forskjellige- former i et moderne samfunn, og derfor må skolen prøve å gi dem den beredskap som er nødvendig for å kunne ferdes trygt hvor som helst her i landet og i andre land. I den alvorlige trafikksituasjon og på grunn av de mange ulykker må skolen i samarbeid med hjemmene prøve å lære barna å mestre de problemer trafikken stiller dem overfor, og legge et godt grunnlag for deres atferd som voksne trafikanter. Barnetrinnet. Trafikkopplæringen på barnetrinnet skal : — gi elevene praktiske øvelser i og kunnskaper om hjemstedets trafikkmiljø med hoved- vekt på barnets egen rolle som trafikant, - gi elevene muligheter for å utvikle ferdigheter i trafikksituasjoner der de opptrer på egen hånd, —gi kunnskaper om forskjellige trafikk- miljøer og trafikantgrupper med utgangspunkt i elevens egen rolle som trafikant, — hjelpe elevene til å forstå hvor viktig det er å bli gode trafikanter både av hensyn til andre og til seg selv. Fra de er ganske små og til de når voksen alder, må barna beskyttes mot trafikkfaren og gis den nødvendige beredskap gjennom kontinuerlig undervisning, øving og oppdragelse. Ansvaret for denne beredskap hviler i første rekke på foreldrene og på den obligatoriske skolen. Skolen far kontakt med barna når de sju år gamle begynner på skolen. De har da allerede flere års erfaringer bak seg som trafikanter. Det er ønskelig om skolen kan medvirke til at dens framtidige elever tidligst mulig far trafikkopplæring. Skolens oppgave vil på den ene siden være å lære barna trafikkreglene i teori og praksis. På den andre siden er det ikke mindre viktig å styrke viljen til riktig atferd i trafikken og skape en holdning til trafikkproblemene som bygger på følelsen av sosialt ansvar. Den praktiske etterleving er grunnlaget for vanedanninger. Her må skolen samarbeide med foreldre og foresatte. Samarbeid er en nødvendig forutsetning for et godt resultat av skolens trafikkopplæring. Så tidlig som mulig må skolen søke kontakt med foreldrene for å sikre seg deres medvirkning. Skolen bør også samarbeide med politiet og med Landsrådet for Trygg Trafikk sentralt, og lokalt med distriktssekretærene og trafikkrådene. På 1.— 3. klassetrinn hører trafikkopplæringen til heimstadlære, men trafikkopplæring skal også gis i andre fag i den utstrekning

Mønsterplanen 1974 s. 270 skann 272

Siter