Mønsterplanen 1974, s. 258 (skann 260)

258 mulig hensiktsmessig for aktiviteten. Det må sørges for at elevene får rimelig tid til dusj eller frottering etter kroppsøvingstimen. Ved visse former for lek og idrett kan det forsvares at elevene opptrer i sine vanlige klær. Fysisk fostring i fritiden En må ta sikte på at elevene på skolen får så mange impulser, positive opplevelser og kunnskaper at de får lyst til å drive ulike former for fysisk aktivitet på egen hånd. Undervisningen i kroppsøving må bidra til å skape en positiv innstilling hos elevene, slik at de får interesse for og lyst til å dyrke friluftsliv og drive idrett og andre former for fysisk utfoldelse i fritiden også etter endt skolegang. For å nå dette målet må en del av undervisningen ta sikte på å få elevene til å utnytte de mulighetene som de lokale forhold tilbyr. Når elevene er tilstrekkelig motivert, bør læreren gi oppgaver som de kan arbeide med hjemme. Gjennom praktiske øvinger og tiltak skal elevene gjøres kjent med idretts- og mosjonsformer som kan gi dem en varig positiv holdning til friluftsliv. Skolen skal arbeide for å gi elevene respekt og forståelse for de verdier som vår natur representerer, slik at de føler et personlig ansvar for naturvern. Gjennom virksomhet i friluft skal elevene læres opp til å kunne ferdes trygt under skiftende forhold. Friminuttene Hvis ikke spesielle forhold hindrer det, f. eks. uvær eller sterk kulde, skal elevene være ute i friminuttene. For de fleste er det naturlig å finne avkopling i lek og ulike former for fysisk aktivitet. Det blir derfor en viktig oppgave å utforme skoleplassen og området rundt skolen slik at de kan utnyttes av elevene til meningsfylte og rekreasjonsmessige aktiviteter i friminutt og fritid. Kroppsøvings-, idretts- og friluftsdager I forbindelse med årsplanlegging bør en ta sikte på å ta med i planen hele dager eller deler av dager til fysisk fostring. Så langt det er mulig, skal disse dagene planlegges med tanke på at de skal utgjøre naturlige deler av skolens kroppsøvingsprogram. Lokale forhold er avgjørende for hvilke aktiviteter en skal legge vekt på. Enten dagene brukes til stevne, konkurranse, tur eller ekskursjon for én klasse, flere klasser eller hele skolen, bør dagsplanen legges opp slik at det blir tatt hensyn til alle elever. Det er en hovedregel at merketaking ikke skal arrangeres i skoletiden. Videre bør konkurranser og trening med direkte sikte på deltaking i konkurranse ikke legges til de ordinære kroppsøvingstimene. Om bruk av uteapparater Skolene bør ha uteapparater som kan brukes i friminuttene og etter skoletid. Slike apparater er spesielt viktige for skoler som ikke har gymnastikksal. Ved å velge riktige apparattyper kan en stimulere og lede elevene til hensiktsmessige bevegelses- og aktivitetsformer. Apparatene bør være dimensjonert slik at de kan brukes av barn i alle aldrer i grunnskolen. De fleste elever har behov for å trene opp heng- og hevmuskulaturen. Av den grunn er gymnastikkapparater som krever henging, klatring osv., alltid aktuelle, f. eks. svingstang, ringer, arms tiger, klatrestativ, balansestokker, bilring i tau osv. Slike apparater kan være faste eller flyttbare. De kan monteres i uværsskur inntil vegg, på lekeplassen eller i terrenget. Ofte vil det være en fordel å spre apparatene slik at en får små elevgrupper i aktivitet ved hvert apparat. Mange steder kan det naturlige terreng og de nære omgivelser by på gode muligheter for variert og morsom kroppsøving. Grasbakke, stokk og stein, stubber, fjellvegg, trær osv. vil kunne være gode hjelpemidler for et variert kroppsøvingsprogram. En fast montert hinderløype vil kunne by på oppgaver og utfordringer som passer for den enkelte elev. Også utenom skoletiden kan skolens uterom for kroppsøving få viktige funksjoner for barn, ungdom og voksne som sokner til skolen, dersom utomhusanleggene blir planlagt, opparbeidet og utstyrt med tanke på variert fysisk aktivitet. Hjelpe- og støttetiltak Elever som trenger ekstra tid og hjelp til sin fysiske utvikling, skal få dette som hjelpe- og støtteundervisning. I en rekke tilfeller vil det således være nødvendig å gi slik undervisning til elever som av ulike grunner er hemmet i kroppsøvingstimene. Det kan være elever som har hatt langt sykefravær og av den grunn er i dårlig fysisk form, generelt eller spesielt, elever med holdningsfeil, elever med manglende ferdigheter. For å avgjøre hvem som trenger slik undervisning, hvem som skal gi støtteundervisning, og på hvilken måte denne undervisningen bør gis, er det ønskelig at det etableres et samarbeid mellom skolelege, helsesøster, fysioterapeut, klasseforstander og kroppsøvingslærer. Foreldrene må også kontaktes.

Mønsterplanen 1974 s. 258 skann 260

Siter