Mønsterplanen 1974, s. 181 (skann 183)

181 av dem etter hvert som de blir eldre. Men undervisningen må ikke bare foregå på det moraliserende plan. Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling. Lærestoffet skal være orienterende, det skal fremme positive interesser og være med på å skape en aktiv innstilling hos elevene. I et fag som samfunnskunnskap må skolen alltid ta hensyn til hjemmenes innstilling. I mange tilfeller vil samfunnets normer være ganske klare. Det samme gjelder de lover og vedtekter som enhver borger i vårt samfunn må bøye seg for. Likevel må skolen regne med at elever kommer fra hjem som ser ulikt på mange forhold. Læreren må prøve å opptre på en slik måte at han ikke kommer i konflikt med hjemmenes syn. Hans oppgave er først og fremst å legge fram stoffet på en saklig og objektiv måte. Han kan presisere hva som er alminnelige oppfatninger og gjøre rede for de bestemmelser som gjelder, men skal ikke sette seg til doms over dem som har et avvikende syn. Skolens orientering må være allsidig og så nøktern som mulig. Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter. Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre seg opp en mening om det spørsmål det gjelder. Hjemmet og skolen er de deler av samfunnet som først kommer med i undervisningen. Når det gjelder samfunnet ellers, må orienteringen nødvendigvis bli gitt på et mer teoretisk plan. Skolen må likevel gjøre sitt beste for å bryte isolasjonen den lett kommer i. Klassevis og gruppevis bør elevene dra på ekskursjoner og studiebesøk. De kan besøke arbeidsplasser, institusjoner og offentlige kontorer, være til stede i kommunestyremøter, under en rettssak 0.1. Enkeltvis og i mindre grupper kan de intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skal studeres. I noen monn vil det også være mulig å få enkeltpersoner til å komme på skolen for å redegjøre eller la seg intervjue. Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser. Familien er en gruppe. Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i. Den enkelte kommune og landet som helhet er større enheter. Av hensyn til samfunnet og fellesskapet må den enkelte ofte slå av på sine personlige krav til fri utfoldelse. Samtidig som elevene øves opp til felles ansvar, må de lære å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter til gjengjeld. I våre dager er det påkrevd at elevene lærer å se seg som medlemmer av det store verdenssamfunn som omfatter hele menneskeheten. Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de ikke forstår, som ser annerledes ut, som har annen hudfarge, og som lever under andre forhold enn de elevene kjenner fra sitt hjemsted. Bak alt som er annerledes, i ytre forhold, i utseende, og i tro og tenkemåte, må elevene lære å forstå at det skjuler seg mennesker som dem sélv. På ungdomstrinnet kan en komme nøyere inn på samfunnets oppbygning og de offentlige organer som skal løse felles oppgaver. Alt på barnetrinnet bør elevene få noe kjennskap til kommunen og de kommunale oppgaver. På ungdomstrinnet bør de få en bredere oversikt. Stoffet knyttes til aktuelle problemer på hjemstedet, eller saker som elevene er opptatt av. I flere forbindelser vil det være naturlig å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgaver som løses på det fylkeskommunale plan. I enhver sammenheng der det offentlige kommer med, må det poengteres hvilken betydning dette har for oss alle. Samfunnskunnskap må ikke i noe tilfelle bare bli en institusjonslære der samfunnets oppbygning og virkemidler behandles på et helt teoretisk plan. Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer. I denne forbindelse må skolen gi opplysning om de politiske partier og deres grunnleggende syn på viktige spørsmål. Framstillingen må være saklig. Selv om læreren ikke alltid er enig med elevene i deres argumenter og standpunkter, må han behandle alle med respekt. Lærerens oppgave er i enhver sammenheng å gi orientering slik at elevene kan settes bedre i stand til å ta sine egne standpunkter. I samfunnskunnskap vil en ofte komme inn på spørsmål som gjelder holdninger, verdimønstre og livssyn i det hele. Her er det skolens oppgave å legge forholdene til rette

Mønsterplanen 1974 s. 181 skann 183

Funn på siden 4

Siter