Mønsterplanen 1974, s. 171 (skann 173)

171 Undervisningen i heimstadlære må korrespondere best mulig med årstidene. For mange emner er dette en nødvendig forutsetning om de skal kunne få en livsnær og aktuell karakter. Særskilt gjelder det alle emner som har med planter og dyr å gjøre, at det bør arbeides med dem når årstiden gjør dem aktuelle. Men det gjelder også andre forhold og fenomener, både i naturen og i det sosiale miljø. En del av stoffet i heimstadlære kan det være heldigere å ta opp i flere forskjellige sammenhenger enn som egne emner. Dette gjelder blant annet forskjellige sider ved forplantningen. Disse bør komme inn der det er naturlig under arbeidet med planter og dyr. En bør legge vekt på å gjøre elevene fortrolige med de ord og uttrykk som siden vil bli brukt i skolen i forbindelse med forplantningsforhold. Natur- og miljøvernspørsmål kan en på samme måte ta opp i mange sammenhenger. Også når en på annen måte vil forsøke å påvirke elevenes atferd og holdninger, f.eks. når det gjelder deres omgang med medelever, deres medfølelse med andre og deres respekt for andres rett til å hevde sine meninger, bør en lete etter de anledninger som naturlig byr seg. HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER Undervisningen i heimstadlære kan bidra til å skape kontakt og forståelse mellom de forskjellige grupper av elever ved å gi barna kjennskap til og respekt for hverandres hjemmemiljø. Barna må lære å forstå at selv om hjemmene er ulike, utgjør de alle en ramme om familien og slekten. Barna må få vite hvorfor noen av dem må bo i elevhjem i skoletiden, og barn med norsk som morsmål må få lære hvorfor de samisktalende elevene ikke har så god kjennskap til norsk. Gjennom en enkel framstilling bør læreren søke å få fram språkenes likeverd. I forbindelse med samiske emner i orienteringsfagene bør de norsktalende barna også få lære samiske ord og uttrykk som har tilknytning til samisk kultur og livsform. Læreren må være oppmerksom på at sed og skikk er forskjellig i ulike kulturformer. Selv om skikkene kan virke fremmede, må læreren prøve å få barna til å respektere hverandres særpreg og miljøbakgrunn. I forbindelse med julefeiringen for eksempel bør læreren være oppmerksom på at ikke alle feirer julen på samme måte. Noen samiske hjem legger ikke særlig vekt på julaften, julegaver og juletre. Det er de andre juledagene og det religiøse innholdet som blir viet oppmerksomhet. Etter jul må læreren være varsom med å snakke om julegaver og hva de forskjellige har fått. Noen har kanskje ikke noe å fortelle. I planene for orienteringsfagene har en tatt med en del emner spesielt fra samisk miljø og kultur. Siktemålet er blant annet å gi de samiske elevene trygghet for at skolen kjenner og verdsetter deres hjemmemiljø og kulturelle bakgrunn. Med det håper en å kunne bygge bru mellom hjem og skole og lette veien for elevene inn i skolesamfunnet. Også for barn i de øvrige deler av landet bør en ta med en del av disse spesielt samiske emneområdene, da det er av stor betydning at alle barn i landet får lære noe om den samiske kultur. VEILEDENDE ÅRSPLANER 1. klassetrinn Lek og lekesaker: Lekesaker bringes med hjemmefra. Det lekes med dem og fortelles om dem. Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre. Om å ta vare på lekesakene og ta hensyn til hverandre. På skoleveien: Veier og gater. Fortau og fotgjengerfelt. Bil og buss. Trafikkregler. Trafikkskilt. Gatekryss, planovergang, brygge. Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. Sanser. Helseregler. Riktig og gal kost.

Mønsterplanen 1974 s. 171 skann 173

Siter