Mønsterplanen 1974, s. 107 (skann 109)

107 Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger. De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene fa velge bøker fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger. De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur. Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk. Fortellinger, noveller og eventyr bør få bred plass, men elevene må også få lese hele bøker. Hvis de skal lese utdrag av større verker, bør de få vite hva som er skjedd før det utdraget de presenteres for, og hvorledes historien ender, slik at det hele blir satt inn i en sammenheng. Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse. Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger. Når lesningen skal danne grunnlag for arbeidsoppgaver, bør lærer og elev i størst mulig utstrekning i fellesskap komme fram til de spørsmål og oppgaver som bør tas opp i forbindelse med et emne, et dikt, en roman e.l. Men til dels må læreren på forhånd ha gjort ferdig et sett med oppgaver. I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning. Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv. 4. Skriftlig bruk av språket Skriftlig opplæring må ikke betraktes isolert, men sees som en del av hele morsmålsopplæringen. Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form. Ved den skriftlige opplæringen må det ikke tidlig stilles så strenge formelle krav at elevene får inntrykk av at rettskrivning og tegnsetting er det viktigste ved en skriftlig framstilling. Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn. Dersom elevene allerede i de første skoleårene får oppleve at det er morsomt å fortelle fra sin opplevelsesverden også i skriftlig form, vil de sannsynligvis få en langt mer positiv holdning til den seinere formelle siden ved opplæringen. Det må bli en viktig oppgave for læreren å medvirke til at barnefantasien får rike impulser og muligheter for uttrykk. Fri skriftlig framstilling. Fri skriftlig framstilling har først og fremst til hensikt å stimulere elevenes skaperglede og utvikle deres evne til å gi skriftlig uttrykk for de tanker og ideer de har. Den må særlig få bred plass i de første skoleårene. Men på alle klassetrinn bør elevene oppmuntres til og få høve til å bruke fri skriftlig framstilling. Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov. Elevene må få øving i å bruke språket i situasjoner der det er behov for å meddele seg til andre, i å gi saklig orientering og redegjørelser. Denne formen for skrivning må i sterkere grad enn annen skrivning underordne seg regler for språk og ortografi. En må likevel ikke glemme at det formelle bare er en del av skriftlig framstilling. Etter hvert må kravene til rettskrivning og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftlig framstilling, men de formelle kravene må ikke ødelegge elevenes skriveglede. Ved valg av skriftlige oppgaver bør læreren ta hensyn til de individuelle forskjeller hos elevene. De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer. Noen elever har en rik fantasi og stor evne til å uttrykke seg, mens andre ikke synes å ha noe å skrive om. For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform. Elevene forteller først om de assosiasjoner de får i forbindelse med helt avgrensede opplevelser, f. eks. skoleklokka ringer, sykkelen punkterer 0.1. Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, far elevene i oppgave å skrive detaljert om dem. Da denne form for skriftlig framstilling har til hensikt å frigjøre elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig, må formelle krav komme helt i bakgrunnen. Men etter hvert må det stilles større krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning. De skriftlige arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til løsrevne, ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

Mønsterplanen 1974 s. 107 skann 109

Funn på siden 13

Siter