Mønsterplanen 1974, s. 101 (skann 103)

101 skjematisk behandling, og legge vekt på ordet i funksjonen, slik at elevene får se at en del ord hører hjemme i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger. Tegnsetting. Det arbeides med hele tegnsettingssystemet. Rettskrivning. Arbeidet tas i forbindelse med elevenes skriftlige arbeid. Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det. Spesielle problemer. og/å, da/når, enda/ennå, de/dem, lenger/ lengre, ovenfor/overfor 0.1. Særskrivning og sammenskrivning. Forkortinger . Store og små for bokstaver Synonymer og antonymer. Øvingene bør først og fremst ta sikte på å øke elevenes ordforråd og hjelpe dem til variert ordvalg. Fremmedord. Direkte og indirekte tale. Skriftlige øvinger Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert, for å sikre kontakten både med vår tids skjønnlitteratur og med vår litterære arv. På 7. klassetrinn bør en der det er naturlig, gi enkle opplysninger om forfattere i tilknytning til de tekster som leses. 8. klassetrinn Studieteknikk: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. En går nå noe videre i læringspsykologi. Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn. Det vil være rimelig om en på dette klassetrinn stiller noe større krav til elevenes formuleringsevne. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. Språklære: Videreføring av arbeidet i 7. klassetrinn. Setningsledd. Apposisjoner, adverbiale tillegg, formelt subjekt, foreløpig subjekt. En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette. Setninger. Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning. En bør ikke legge for stor vekt på å skille mellom de forskjellige typer av bisetninger.

Mønsterplanen 1974 s. 101 skann 103

Funn på siden 9

Siter