Mønsterplanen 1974, s. 100 (skann 102)

100 I 6. klassetrinn Lesning: Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter. Språklære: Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar - artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling - momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) - planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd: lage forklarende definisjoner 7. klassetrinn Studieteknikk: Arbeidet med studieteknikk fortsetter. Fra og med 7. klassetrinn gjøres dette mer inngående. En begrunner kort hvorfor spesielle arbeidsmåter er hensiktsmessige. Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene. Det studietekniske stoffet gjennomgås i begynnelsen av skoleåret. Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag. Norsklæreren må gjennom hele skoleåret forsøke å oppmuntre til gode arbeidsvaner, og han bør ha et nært samarbeid med lærere i andre fag. Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine. Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker. En kan for eksempel begynne med å sammenlikne hvordan forskjellige aviser presenterer en og samme nyhet. Taleopplæring: En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk Språklære: Ordklassene. Det vil være nødvendig å arbeide videre med ordklassene. En må unngå for mye

Mønsterplanen 1974 s. 100 skann 102

Funn på siden 13

Siter