Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 73 (skann 75)

Timefordeling Bundet minstetid, minstetid- og maksimumstid. Frihet til å disponere timetall ut over bundet minstetid. Felles timetallsramme og bundet timefordeling på ungdomstrinnet. Valgfagene på ungdomstrinnet. Timefordeling og skyssprob lemer. Kortere skoledager 1. og 3. trinn. Timefordelingstabellen gjelder for 5 og 6 dagers uke med leksjoner å 45 minutter. Den bundne minstetid på barnetrinnet utgjør 123 timer, minstetiden er 129 timer og maksimumstiden 147 timer. Tabellen for ungdomstrinnet er på 90 timer. Skolestyret disponerer og fordeler timetall til styrking av fag og aktiviteter ut over det bundne minstetimetall innenfor den ramme som er vedtatt for kommunen. Denne frihet gjelder både bruk av timer mellom bundet minstetid og minstetid og timer mellom minstetid og opp til maksimumsgrensen. Det er imidlertid en forutsetning at slik styrking blir fordelt noenlunde forholdsmessig mellom teoretiske og praktisk/ estetiske fag og kroppsøving. Timefordelingsplanen for ungdomstrinnet er bindende for alle kommuner og utgjør grunnlaget for landsgyldig kompetanse. Det er ikke høve til å foreta endringer i timetallsrammen eller til å foreta annen fordeling av de obligatoriske fag og faggrupper med unntak for musikkfagets vedkommende. (Se timefordelingstabellen.) For elever som deltar i hjelpetiltak vil det i særlige tilfeller være adgang til å foreta endringer i den oppsatte timefordeling. Valgfagene som omfatter i alt 16(15) timer på 8. og 9. klassetrinn, er et område for lokal handlefrihet både ved valg av fag og aktiviteter og ved disponering av timer innenfor den fastsatte ramme. Undervisningen i valgfag og valgemner kan organiseres som kurser gjennom skoleåret og for kortere tidsrom. Valgfagene kan være teoretiske, f. eks. matematikk, samfunnsregning eller et 2. fremmedspråk. De kan også være praktisk/ estetiske eller yrkesmerkte. De fleste kommuner er avhengig av skyssordning, og noen kommuner vil neppe ha høve til å organisere alternativ skyss for elever som avslutter skoledagen til ulike tider. I slike tilfeller vil det fra flere synspunkt være en fordel med hele skoledager på alle trinn. Av helsemessige, trivselsmessige og pedagogiske grunner bør en likevel — så vidt mulig — unngå å legge opp skoleuken med systematisk undervisning i hele dager for elevene på de laveste trinn. For disse elevene vil det være ønskelig å organisere beskjeftigelse i ventetiden. Det bør da fortrinnsvis legges vekt på friere aktiviteter som idrett, bibliotekarbeid og hobbypreget arbeid. Skolene bør utarbeide plan for denne virksomheten.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 73 skann 75

Siter