Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 36 (skann 38)

36 Kontakt med andre. Variasjon i uttrykksmidler. Ulike siktepunkt. Individualisering. Gunstig arbeidsmiljø. tivitet gjennom en personlig uttrykksform, skaper glede og gir verdifull variasjon. Det har dessuten betydning for hele personlighetsutviklingen, og bør ha sin selvfølgelige plass i undervisningen. Evnen til å meddele seg til andre er også av vesentlig betydning for å kunne leve i et samfunn. Dessuten vil elevene fa klarere forståelse og dypere opplevelse av den orientering og de inntrykk de mottar, dersom de selv far arbeide med stoffet etterpå og får gi inntrykkene form. Elevene bør fa mulighet til å lære å uttrykke seg ved hjelp av flere uttrykksmidler: dramatikk, rytmikk, musikk, forming, muntlig eller skriftlig framstilling på morsmål og fremmedspråk. I enkelte forbindelser kan uttrykksformene i særlig grad utfordre til skapende virksomhet, mens det i andre sammenhenger først og fremst stilles krav til saklig orientering og innsikt. Ofte vil uttrykksformene bygge på en kombinasjon av dette, ved at viten og innsikt som elevene har fått, danner utgangspunkt for deres skapende arbeid. Den vekt som tillegges hver av de to sidene, kan variere. Det er vesentlig at læreren gjør det klart for seg hva som i den aktuelle situasjon bør være hovedsiktepunktet, og at han i sin tilrettelegging, ledelse og vurdering tar hensyn til dette. Å beskrive en detalj på en blomst i biologi undervisningen er noe helt annet enn om eleven i sammenheng med skapende virksomhet arbeider med et blomstermotiv. I den første oppgaven er det tale om en objektiv beskrivelse med sikte på å gi eleven klarere forståelse og grundigere kunnskap. I det andre tilfellet er det ønskelig å få eleven til å gi uttrykk for sin egen oppfatning og opplevelse av motivet gjennom et personlig formspråk. Det samme forhold gjør seg gjeldende ved språklige uttrykksformer. Ofte er det nødvendig med konsis framstilling som bygger på saklig innsikt, f. eks. i forbindelse med problemløsning i matematikk og naturfag, ved utarbeiding av referater, resymeer osv. Andre ganger skal språket tjene som uttrykksmiddel for opplevelser, fantasibilder og innlevingsevne, I. eks. ved dramatikk, fortelling, dikt og friere skriftlige arbeider. På den måten kan de samme uttrykksmidlene, ord, form, farge, nyttes på forskjellig måte og med ulike siktepunkt. Det samme vil være tilfellet når det gjelder uttrykksmidlene lyd og bevegelse. Hver enkelt elev bør i skolesituasjonen få mulighet til å arbeide med forskjellige uttrykksmidler, og få kjennskap til ulike måter å nytte dem på. Men fordi elevene er forskjellige når det gjelder evner, anlegg og interesser, tilsier hensynet til hver enkelt elev at undervisningen også på dette felt individualiseres. Dette gjelder ikke bare med tanke på ulike nivåer. Like viktig er det å drive undervisningen slik at det blir tatt hensyn til den enkelte elevs spesielle legning, og at det i arbeidet med uttrykksmidlene blir lagt vekt på å framelske elevenes egenart på dette området. En vesentlig forutsetning for at arbeidet med uttrykksmidlene skal kunne lykkes, er at det hersker et naturlig tillitsforhold mellom elev og lærer, slik at virksomheten kan foregå i en avspent atmosfære. Dessuten bør all undervisning være preget av et helhetssyn, slik at opplæringen innenfor ett fagområde kan støtte opplæringen innenfor et annet fagområde. På den måten kan det lykkes å skape et gunstig arbeidsmiljø. Elever som er vant til selvstendighet i studiearbeid, vil f. eks. lettere kunne være selvstendige i sitt formende arbeid, og elever som er vant

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 36 skann 38

Siter