Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 342 (skann 344)

342 Erstatninger, tap ved underforsikring. Selskapenes risiko, reassuranse. 10. Oppgaver fra skipsfart med beregning av tid og fart, lasteevne i rom og vekt. Skipenes lønnsomhet, inntekter og utgifter. Beregning av frakter. Time-charter, trip-charter, linjefart, tankfart. Bokføring 2—3 timer pr. uke. Det er viktig at elevene lærer å forstå at bokføringen gir oversikt over forretningens økonomi: Det må legges vekt på regnskapslesning, og hver oppgave må drøftes grundig. Momenter. 1 . Prinsippet for dobbelt bokføring - den gir kontroll og plan over vår økonomi. Enkle oppgaver på T-kontoer. Oppgaveløsning i bøker : kassedagbok, reskontro, statusbok og hovedbok, eventuelt veksel- og akseptbok. 2. Regnskaper for enkeltmannsfirma, fortrinnsvis varehandel. 3. Oppgaver med kontoer for: kapital, kasse, bank, debitorer og kreditorer, varer, inventar, handelsutgifter, lønninger, veksler, aksepter, renter, kassekredit, privatforbruk og oppgjørskontoer for balanse og tap og vinning. Eventuelt også kontoer for : fast eiendom, pantegjeld, pantegjeldsrenter, drift av eiendom, bil, drift av bil, aksjer, skattetrekk, ev. andre trekk. 4. Posteringer som omfatter kjøp og salg av varer mot kontant, på henstand, mot veksel og aksept, og betaling med sjekk, dessuten poster som omfatter kontoene under punkt 3 . Avskrivninger. Eventuelt også posteringer som omfatter føring av utgifter fob, cf, cif, og franko, rabattpostering, diskontering. Postering av en oppgave etter bilag. 5. Oppgaver med fullstendig regnskapsavslutning i hovedbok. Åpning og avslutning av hel oppgave på grunnlag av status. 6. Oppgaver fra ulike virksomheter, f. eks. håndverksbedrift, jordbruk, eiendom. Yrkeslære 2—3 timer pr. uke. Det må legges vekt på arbeid som har tilknytning til det praktiske liv. Foruten varehandel bør yrkeslæren omfatte emner fra annet servicearbeid og andre virksomheter som kontorfolk er knyttet til. Så vidt det er mulig, bør gruppen besøke forretninger, serviceinstitusjoner og bedrifter på stedet. Slike besøk må forberedes godt og følges opp med etterarbeid. Det bør samles inn prøver av forskjellige varesorter. Til hvert emne kan utarbeides oppgaver til praktiske øvinger. Disse bør legges an som praktisk kontor-, butikk- og annet servicearbeid med handelslære og noe varekunnskap. Elevene kan lage arbeidsbøker, der de samler arbeidene sine, både det teoretiske stoffet og resultatet av de praktiske øvingene. En bør forsøke å holde ved like stoff og arbeidsoppgaver fra de tidligere områdene etter hvert som de er gjennomgått. På denne måten kan en få repetert stoffet og få sammenheng i undervisningen. Emner. 1. Foretaksformer. Kort innledning om omsetningens plass i det moderne samfunn. Enkeltmannsfirma. Detaljhandel: landhandel, bransjeforretning, spesialforretning, filialforretning. Selvbetjening. Engroshandel. Forhandlerrabatt, kasserabatt. Samvirkelag. Aksjeselskaper, jfr. emner nedenfor om aksjer og obligasjoner. Betalingsvilkår: kontant, avbetaling, kreditt. Arbeidsoppgaver med: regning, nota, sluttseddel, faktura, kvittering, kontrakt og avbetaling. 2. Betalingsmåter. Kontanter. Bankremisse. Sjekk. Litt om bruken av sjekk, krysset sjekk. Brevsjekk, reisesjekk, utenlandssjekk, kontantsjekk. Veksel, egenveksel. Endossering og diskontering. Bankgiro. Litt om virkemåten. 3. Transport. Postverket. Postanvisning, postgiro. Ulike blanketter. Pakkepost, brevpost, rekommanderte sendinger, verdibrev, porto og portotakster. Postoppkrav. Postboks. Postsparebanken. Legitimasjon. Jernbanen. Ulike sendingsmåter : f.o.r. cf., cif og franko. Fraktbrev. Telegrafverket. Telefon, telegraf, telefonkatalog, telegramadresser, telegramanvisning, fjernskriver.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 342 skann 344

Siter