Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 340 (skann 342)

340 Kroppsøving Med utgangspunkt i målene for kroppsøvingsfaget i mønsterplanen skal undervisningen ta sikte på en fordypning i de emner som er valgt. Forslagene tar sikte på kurs med et begrenset timetall og på kurs med et noe større timetall. På kurs med 2-3 timer pr. uke kan det foretas et utvalg av de emner som er nevnt under punkt 1-3. På kurs med 4-5 timer pr. uke vil det være høve til å arbeide med flere aktiviteter. Dessuten bør emnene under punkt 4 være del av kurset. Kurs som omfatter både praktiske øvinger og lagsarbeid, jfr. punkt 5, bør være på minst 4 timer. Opplegg for årskurs på 2-3 timer pr. uke og 4—5 timer pr. uke. 1. Sommerhalvåret. Løpstrening, eventuelt spesiell kondisjonstrening (intervalltrening, tempo- ogdistansetrening). Sprint, mellom- og langdistanse. Hopp, eventuelt spesialtrening i lengde- og høydesprang, tresteg, stavsprang. Kast, eventuelt spesialtrening i kule, slengball, diskos, liten ball, spyd. Terrengløp. Orientering. Svømming. Spesialtrening på ulike distanser. Spesialisering i ballspill, f. eks. håndball, basketball, volleyball, fotball. Rytmearbeid, folkeviseleik. Dramatisering og mime. 2. Vinterhalvåret. Ski : Løypeteknikk, langrennstrening. Hopptrening. Svingteknikk, slalåmtrening. Skiturer, fjellsikring. Skøyter : Hurtigløp, bandy, ishockey, isdans. Leker og konkurranser. 3. Inne aktiviteter sommer og vinter. 1. Sirkeltrening, testing. 2. Hinderløp. Grunnleggende aktiviteter. Apparatgymnastikk, turning. Ballspill. Belastningstrening, løfteteknikk. Arbeidsteknikk, kroppsholdning, bevegelseslære. Med utgangspunkt i rytmiske aktiviteter : gåskole, løpeskole, hoppskole, kroppsføring og holdning. Dramatisering og mime. 4. Kroppsøving og he Ise låre. Forslag til emner: Kurs i skjelett- og muskellære. Kurs i byggende trening : bevegelighet, styrke, spenst, utholdenhet. Betydningen av oppvarming, spenning og avspenning, kroppsstillinger og bevegelser. Sammensetning av et treningsprogram. Hvor ofte bør vi trene ? 5. Kroppsøving og lagsarbeid. Idrettsorganisasjon : lag, krets, forbund. Vi danner idrettslag: forberedende komité, navn, lover osv. Arbeid i laget: styrets, medlemmenes oppgaver. Møteteknikk. Lovverket. Elever som gjennomgår kurs i lagsarbeid, bør innbys til å medvirke som funksjonærer på skolens idrettsdager. De bør også delta i ledelsen av skoleidrettslagene. Heimkunnskap Med utgangspunkt i målene for heimkunnskapsfaget, forbrukerlære og ernæringslære skal undervisningen ta sikte på fordypning og videreføring i de emner som er valgt. Forslagene vil høve for årskurs med et begrenset timetall og for kurs med et noe større timetall. På kurs med 2-3 timer pr. uke legges hovedvekt på teoretisk innføring i emnene. På kurs med 4-5 timer pr. uke bør det gis teoretisk innføring med utfyllende praktiske oppgaver. Opplegg for årskurs på 2-3 timer pr. uke og på 4—5 timer pr. uke. 1. Husholdning for én person. Ernæring og kostplaner for enslige : ungdom, voksne, gamle, syke. Personlig hygiene. Innkjøp og tilberedning av enkle retter, gryteretter, småretter. Bruk av propangass og turkokeapparater.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 340 skann 342

Siter