Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 313 (skann 315)

313 Forplantningen Som en av livsfunksjonene er forplantningen et naturlig emne i grunnskolens biologiundervisning. Denne livsfunksjon må ikke bli satt i noen særstilling i undervisningen. Opplysninger om forplantningen må ikke forties for elevene, heller ikke må emnet få en mer overfladisk behandling enn de øvrige livsfunksjonene. Forplantningen og emner med tilknytning til forplantningsforhold bør heller ikke skilles ut og gjøres til gjenstand for spesiell gjennomgåelse løsrevet fra faglig og pedagogisk sammenheng. Undervisning om forplantningsforhold og seksuell utvikling er i dag alminnelig akseptert i langt høyere grad enn før. I den tid som er gått siden slik undervisning ble obligatorisk i skolen, har den kunnet foregå i en stadig mer åpen atmosfære og på en mer naturlig måte. Behovet for undervisning i delte klasser med gutter og piker hver for seg er ikke det samme som før. Deling av klassen etter kjønn når det undervises i forplantning, vil derfor i høyere grad enn før sette emnet i en særstilling. På barnetrinnet må elevene få kjennskap til forplantningen hos planter og dyr, og de må få saklig og korrekt kunnskap om forplantningsfunksjonene hos mennesket. Forplantningen hos planter og dyr inngår i den biologiundervisning som gis i heimstadlære de første skoleår. På 4.-6. trinn blir det gitt en grundigere behandling av planter og dyr i naturlig miljø. Emner om forplantningen må da utdypes sammen med det øvrige botaniske og zoologiske stoffet. Helt fra 1 . klasse må elevene få saklige og korrekte svar på spørsmål som gjelder menneskets forplantning. På 4.-6. klassetrinn blir forplantningen hos mennesket også tatt opp som eget undervisningsemne. Elevene bør lære å se på forplantningen som en naturlig livsfunksjon hos alle organismer, og vennes til å vise alvor og respekt i omtalen av det som har med denne livsfunksjonen å gjøre. På ungdomstrinnet gjør elevenes større modenhet det både mulig og nødvendig å utvide rammen for undervisningen. På 9. klassetrinn må kunnskapene om menneskets forplantningsforhold utdypes, og sammen med de biologiske må også de psykologiske sosiale og etiske sider ved emnet omtales. Undervisningen kommer dermed til å gå ut over forplantningsfunksjonen i snever forstand. En slik undervisning krever samarbeid mellom lærere i flere fag, spesielt biologi, samfunnskunnskap og kristendomskunnskap. Også gjennom litteraturlesning i norsk kan elevene få hjelp til å forstå de problemer den fysiske og psykiske utvikling kan føre med seg. Det rent biologiske stoff må først og fremst omfatte hovedtrekkene av de normale forplantningsfenomener med befruktning, fosterutvikling og fødsel. Men elevene må også få kjennskap til hva abort, sterilisasjon og prevensjon innebærer. Praktisk veiledning i prevensjon hører ikke med til grunnskolens undervisning. Eventuell veiledning i bruk av forskjellige typer preventive midler kan, i forståelse med foresatte, gis av en medisinsk sakkyndig til enkeltelever. Elevene må få opplysninger om de viktigste kjønnssykdommer. Slik orientering bør gis i tilknytning til gjennomgåelse av infeksjonssykdommene. Framstillingen må være saklig og korrekt og gis med takt og varsomhet. I mange klasser kan det være stor spredning i elevenes modenhet. Ved opplegg og gjennomføring av undervisningen må det tas hensyn til både denne spredning og til den naturlige bluferdighet som preger mange unges innstilling til seksuallivet. Vulgærbetegnelser må holdes borte fra undervisningen. Sammen med den kroppslige utvikling i overgangsalderen må også den sjelelige utvikling omtales. Orienteringen om de sjelelige forandringene vil hjelpe elevene til å forstå noen av de vansker som følger med overgangsalderen, og den vil være et naturlig utgangspunkt for den oppdragelse skolen ønsker å gi. Et viktig siktepunkt for denne oppdragelse må være å hjelpe elevene til å forstå det ansvar hver enkelt har for egen atferd på seksuallivets område. Ansvaret gjelder hensynet til egen og andres velferd og personlighetsvekst, til hjem og samfunn. Når det gjelder de etiske momenter i undervisningen, må en være oppmerksom på visse vansker. Flere av problemene på dette området er bare i liten grad aktuelle for elever i grunnskolen. Mange elever har f. eks. i overgangsalderen en kritisk innstilling til hjem og familie, og spesielt hos guttene er tanken på framtidig eget hjem meget fjern. En undervisning som ensidig

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 313 skann 315

Siter