Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 235 (skann 237)

235 1.-3. klassetrinn Et hovedsiktepunkt for de tre første årene i grunnskolen røå være musikalsk modning. Arbeidet skal være preget av spontanitet og lek-betonte aktiviteter med sikte på å løse opp eventuelle hemninger og spenninger og utvikle en naturlig musikk- og skaperglede. Gjennom levende musisering skal elevene bli kjent med musikkens elementer. En må legge vekt på å oppøve aktiv lytting og dermed skjerpe den musikalske oppmerksomhet. Viktig er det at en samordner de estetiske funksjoner gjennom veksling og kombinasjon av lytting, sang, spill og bevegelse. Aktivt musikkarbeid skal også være en forberedelse til å lese og skrive noter. På disse trinn i skolen må arbeidet med notasjon og lesning foregå i forenklet form og over korte tidsrom, og alltid i tilknytning til aktiv musikkutfoldelse. Lytting: Registrering av lyd. Klangvariasjoner. Presisjons og konsentrasjonsleker. Musikkeventyr. Bruk av elevenes erfaringer om musikkens viktigste uttrykksmidler. Korte eksempler på musikkstykker som taler til fantasi og rytmefølelse. De vanligste musikkinstrumentene i hjem og skole. Fra 3. klassetrinn tar en med noen få instrumenter. Skolekonserter gjennom hele perioden med for- og etterarbeid. Vokale aktiviteter: Tradisjonelle barnesanger. Rim og regler. Sangleker. Enkle salmer. Andre sanger med enkel rytmisk og melodisk oppbygning. Fra 3. klassetrinn tar en også med enkle kanons, enkle sanger med fremmedspråklig tekst. Gjennom hele perioden: Stemmepleie: syngestilling, pust, intonasjon, klang, tekstuttale. Instrumentale aktiviteter: Gradvis overgang fra bevegelse i hele kroppen til kroppens egne instrumenter, og videre spill på rytmeinstrumenter og stavspill. Blokkfløyte i klasse, i grupper og som soloinstrument. Improvisasjon på rytme- og melodiinstrumenter. Akkompagnement til melodistemme og kor. Spill av enkle melodier etter noter. Rytmespill etter enkelt partitur. Bevegelse: Utgangspunkt i sangleker. Dramatisering til musikk. Improvisasjon av bevegelsesmønstre. Gjennom bevegelse gis uttrykk for musikkens karakter ved variasjon i tempo, styrkegrad, form, grunnrytme og taktart, melodirytme og melodibevegelse. Taktering i to- og tre-takt. Spesielle gehørøvelser i forbindelse med aktiv musisering: Rytme. Grunnrytme og melodirytme. Noteverdiene J JJ d Pauseverdiene .— _ Rytmeøvelser i form av spørsmål og svar. Improvisasjon. Rytmenotasjon av enkle rytmemønstre. Enkle rytmediktater, opptakt. Melodi. Tonehøyde og tonebevegelse. Tonefigurer og melodikurver. Fra to til fem toner i pentaton skala. Øvelser med hele og halve tonetrinn. Notasjon. Prima-vista øvelser. Enkle melodidiktater. Fullføre påbegynt melodi. Improvisasjon. Små komposisjonsforsøk med utgangspunkt i korte tekster. Klang. Klangfarge gjennom ulike lydkilder og instrumenter. Dynamikk. Ulike tempo og styrkegrader. Karaktervariasjon. Form. Motiv og frase. Ostinato. Enkel to- og tredelt form. Orienteringsstoff i forbindelse med aktiv musisering: De mest brukte musikkuttrykk som naturlig knytter seg til arbeidet i de ulike disipliner: takt, taktstrek, opptakt, femtoneskala (penta ton skala), g-nøkkel, kanon, ostinato, improvisasjon, forte, piano, crescendo og decrescendo, repetisjonstegn, fine, da capo al fine, fermate. Noen opplysninger om komponister, musikkstykker og instrumenter. 4.-6. klassetrinn Fortsatt må en i undervisningen gi plass til spontanitet og improvisasjonsarbeid, men

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 235 skann 237

Siter