Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 231 (skann 233)

231 ARBEIDSMÅTER I arbeidet med orienteringsfaget skal en ta sikte på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakttakelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene. Planen for orienteringsfaget på barnetrinnet er en samlet læreplan. Selv om en i planen har hatt de store linjer innenfor de enkelte fagplaner for øye, har en lagt størst vekt på å disponere stoffet med tanke på emneundervisning. Avsnittene om arbeidsmåter i planene for heimstadlære, samfunnsfag og naturfag gjelder også for orienteringsfaget så langt det høver. De spesielle oppgaver en blir stilt overfor i forbindelse med gjennomført emneundervisning, forutsettes løst ved at det samarbeides både om planleggingen og om gjennomføringen av opplegget for orienteringsfaget. Det vil være behov for slik planlegging både på lang sikt — for hele skoleåret — og for kortere perioder. Elevene må også trekkes inn i dette arbeidet.' I orienteringsfaget vil det være naturlig å bruke forskjellige organisasjonsformer i undervisningen. Arbeidsformene må således komme til å veksle mellom arbeid i vanlig klasse, mindre elevgrupper, arbeid i storklasser og individuell virksomhet. En lærer som er tillagt undervisningen i orienteringsfaget i en klasse, bør om mulig også få ansvaret for morsmålsopplæringen for de samme elever. Orienteringsfagets særpreg gjør det ellers påkrevd at det på timeplanen avsettes minst to sammenhengende timer til dette fag flere ganger i uken. Ved i en periode å konsentrere undervisningen om emner og interesseområder som strekker seg over flere timer, vil elevene fa større muligheter for å fordype seg i og få oversikt over det stoffet som behandles. Stoffvalg og arbeidsmåter for orienteringsfaget bestemmes ut fra årstid og lokale forhold, elevenes modenhet og erfaring, ønske og muligheter. Elevene må så vidt mulig trekkes aktivt inn i planleggingen av undervisningen og bruken av læremidler i orienteringsfaget. Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer. Elevene kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff. På mange måter blir derfor utvikling og bruk av hensiktsmessige arbeidsmåter et mål i seg selv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende. Orienteringsfaget høver"på en spesiell måte til å vekke elevenes interesse og stimulere til selvstendig arbeid. Ulike former for praktiske aktiviteter vil kunne gi undervisningen dypere mening og gjøre den interessant for elevene. Orienteringsfaget inneholder arbeidsstoff fra et vidt felt. De arbeidsmåter som velges, må være allsidige og varierte. Det vises til kapitlet om arbeidsmåter generelt i Mønsterplanen. Videre vil en finne metodiske anvisninger i supplementsbind for undervisningen i orienteringsfaget. Som et eksempel på hvordan et opplegg med emneundervisning kan gjennomføres, har en nedenfor nevnt noen momenter som kan være nyttige holdepunkter for planlegging av f. eks. »Livet ved kysten og i og/på havet». (Se veiledende årsplan for 4. klassetrinn).

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 231 skann 233

Siter