Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 211 (skann 213)

211 Norges plantedekke: Vekslingen i vegetasjonen fra hav til fjell og med årstidene. Plantesamfunn: fjell, skogbunn, blomstereng, strand, innsjø. Plantenes bygning og funksjoner: Rota. Stengelen. Bladet. Blomsten. Blomsterløse planter: Bregner, sneller og kråkefotplanter, Moser. Sopper. Alger. Bakterier og virus. Zoologisk stoff. Tilpasninger og avhengighetsforhold i dyreriket. Dyras bygning og livsfunksjoner i hovedtrekk: Virveldyr. Virvelløse dyr. Ved behandling av de forskjellige dyrerekker legges hovedvekten på dyras forhold til omgivelsene. Anatomiske detaljer nevnes bare i den utstrekning de belyser viktige biologiske trekk ved dyra. Vekten legges på organer for næringsopptak, ånding og forplantning. Arvelære. Livets historie på jorda. Miljø- og naturvern. Plante- og dyrevern. Forurensning, støy. Ressursdisponering. Menneskets biologi og helselære. Gjennom hele skoletiden må elevene oppdras til å ta vare på helsa. Vanligvis vil undervisningen i helselære være knyttet til naturfag (biologi), men ofte vil det være naturlig å ta utgangspunkt i kroppsøvingen. Det gjelder både anatomi og når elevene skal lære regler for sunt levevis og fornuftig hygiene, betydningen av sol, lys, frisk luft, reinslighet, bad, regelmessig kroppstrening, riktige klær, farene ved tobakk, alkohol, narkotika osv. På barnetrinnet vil den lærer som kjenner elevene best, ha lettest for å ta opp emner fra helselæren, når stoffet blir aktuelt i en klasse. Det er av stor betydning at skolen i tide gir den nødvendige første orientering om kroppslige og sjelelige forandringer i pubertetsalderen. Slik orientering må gis på fjerde klassetrinn og kan for enkelte elever være nødvendig allerede på tredje klassetrinn. Særlig viktig er det at pikene blir orientert om menstruasjonen før den er blitt aktuell for dem. Det må bli gitt saklige og korrekte opplysninger om forplantningen hos mennesket, slik at elevene lærer å se åpent og naturlig på dette livsområde, å vise alvor og respekt i omtalen av det og å forstå at deres ansvar også omfatter hensynet til egen og andres personlighetsvekst, til hjem og til samfunn. Det er naturlig at også menneskets forplantning blir gjennomgått i samlet klasse. Praktisk veiledning i prevensjon hører ikke med til grunnskolens undervisning. Eventuell veiledning i bruk av forskjellige typer preventive midler kan, i forståelse med foresatte, gis av medisinsk sakkyndig til enkeltelever. 4.-6. klassetrinn Gjennomgåelse av helselære-anatomistoffet i 4. klasse bør innskrenke seg til helt enkle forhold. Hovedvekten må legges på å innarbeide gode helsevaner hos elevene. Grunnleggende helseregler som gjelder mat og drikke, tenner og tannpleie, klær og reinslighet, frisk luft m. m. bør innarbeides. Oversikt over helselæren med den nødvendige anatomi og fysiologi får elevene på 6. klassetrinn. I forbindelse med nervesystemets pleie vil det være naturlig å komme inn på søvn og hvile og bruk av stimulans- og rusgifter. Elevene må også få kjennskap til andre rusmidler enn alkohol, spesielt narkotiske stoffer som i våre dager blir meget omtalt. Orientering om skadevirkninger ved bruk av tobakk og alkohol gis på dette klassetrinnet. Også sniffing må behandles, bl. a. med tanke på skadevirkninger. Læreren må være oppmerksom på at behovet for undervisning kan melde seg uventet tidlig i enkelte klasser, når det gjelder både tobakk, alkohol og narkotika. 7.-9. klassetrinn På 9. klassetrinn gis en avsluttende behandling av menneskets biologi og helselære. Man kan nå dra nytte av elevenes større modenhet og bør behandle emnene også i et videre perspektiv, f. eks. verdens matvareproblemer og sultens virkninger, befolkningsøkningen og de problemer den fører med seg, sosialmedisinske og samfunnshygieniske tiltak, spesielt yrkeshygiene og eldreomsorg.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 211 skann 213

Siter