Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 104 (skann 106)

104 Ordstiler. Etter at elevene har arbeidet med et emne, kan læreren plukke ut noen ord fra emneområdet som er så mettet med innhold at de setter tankene i sving. Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever god disposisjon, korrekt ortografi og tegnsetting. Rettskrivning: Undervisningen i rettskrivning har som mål at elevene lærer å skrive de vanligste ordene riktig. Særlig bør en legge vekt på at den enkelte elev best mulig behersker sitt eget aktive ordforråd. Kravet om at elevene skal skrive ordene riktig, må ikke stilles for strengt. Øving i rettskrivning bør ikke på noe klassetrinn utgjøre den største delen av opplæringen i skriftlig norsk. Rettskrivning læres under arbeidet med de skriftlige oppgaver. Ved å bruke språket vil elevene etter hvert bli i stand til å finne og systematisere noen av de regler som er nødvendige. Det er viktig at de far hjelp og veiledning under arbeidet. Mange elever vil likevel ha behov for systematiske øvinger for å fjerne de mest synbare rettskrivningsfeil. Disse øvingene og innlæringen ellers må være så variert som mulig. Lydrette ord læres blant annet ved lydanalyse, slik at eleven oppfatter de enkelte lydene som ordet er satt sammen av. En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning. Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på hva det kommer av, hvordan det bøyes, og at det blir sammenliknet med ord i samme familie. For en stor del skjer innlæringen av rettskrivning gjennom innprenting av ordenes synsbilde. Dette gjelder både ord med lydrett skrivemåte og ord med ikke lydrett skrivemåte. Særlig når det gjelder den sistnevnte typen av ord, blir det nødvendig å legge vekten på innprenting av synsbildet av ordet. Også ved innlæringen av slike ord betyr kunnskap om ordet mye for rettskrivningen. Det er en fordel at elevene far ta i bruk så mange sanser som mulig under innlæringen. Elevene må få øving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis høve til å feste synsbildet av ordene. Når elevene skriver og former ordene, blir det tatt i bruk sanser som også kan lette innlæringen. Det er grunn til å legge merke til de store individuelle forskjellene når det gjelder rettskrivning. Noen elever lærer å skrive riktig lett og uten bevisst tanke på regler og system. Andre elever har til tross for grundig undervisning store vansker med å skrive rett. Elevenes problemer kan være av forskjellig art. I de fleste tilfeller må en regne med flere samvirkende årsaker til skrivevanskene. Når elever har utpregede vansker med rettskrivningen, bør en på et tidlig stadium forsøke å finne ut om problemene kan skyldes svikt på spesielle områder. Først når rsaksforholdet er klarlagt, kan elevene gis den riktige hjelp. Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan fa rask og effektiv hjelp av den. Ordliste bør bli et naturlig hjelpemiddel når en elev er usikker på skrivemåten av et ord. Retting. Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå. På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider. De formelle krav vil øke opp gjennom klassetrinnene, men kravet om korrekthet må ikke på noe trinn få ødelegge skrivegleden. Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev og lærer. Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider. Når et skriftlig arbeid er gjennomgått og rettet, vil det ofte være unødvendig å føre det inn. I mange tilfeller vil eleven ha større utbytte av å gå i gang med en ny oppgave. Diagnostiserende prøver vil kunne hjelpe læreren til å få kjennskap til de enkelte elevers standpunkt og eventuelle spesielle vanskeligheter. Resultatet av slike prøver kan være rettesnor for det videre arbeidet med norskfaget og i opplegget for den enkelte elev. Læreren bør så vidt mulig, ha en diagnostiserende holdning til alt rettingsarbeid.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 104 skann 106

Funn på siden 4

Siter