Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 99 (skann 101)

99 skolens hovedoppgaver å legge forholdene slik til rette at elevenes evne til og ferdighet i å bruke språket muntlig får gode utviklingsmuligheter. Det er derfor en viktig oppgave for læreren å tilrettelegge sosiale situasjoner slik at elevene får lyst til og behov for å bruke sitt morsmål muntlig. Fellesskapet i grupper får her sin store verdi. I gruppen kan trygghetsfølelsen og det vennskapelige samarbeidet bygges opp. Læreren må være varsom med å bryte inn, men han må holde øye med elevene og prøve å få alle plassert slik at de får lyst til å ta del i samtalen. På alle trinn må en arbeide for å få en vakker og levende uttrykksform. Elevene må få øve artikulasjon, stemmebruk og intonasjon i de ulike talesituasjoner. På begynnertrinnet må en øve mye på å bruke stemmen rett. Elevene må om nødvendig få individuell hjelp til dette. Elever med talefeil bør tidligst mulig få hjelp av logoped. Det er viktig at elevene får gode taleforbilder på skolen. Hvis læreren skal vekke elevenes interesse for god og klar personlig uttrykksform, må han selv gå foran med et godt eksempel. Elevene bør lære å forstå at talen bare er en del av kommunikasjonsprosessen, og at framtreden og personlighet også spiller en viktig rolle. Læreren må ta vare på og stimulere den naturlige trang til meddelelse som barn vanligvis har. På alle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive taleopplæring på. Samtalen kan ofte knyttes til elevenes egne opplevelser eller til aktuelle hendinger som de er opptatt av. En kan også få i gang samtale om felles opplevelser ved studium av tekster, bilder eller direkte iakttakelser. Dette kan skje på alle klassetrinn. Under samtalen kan læreren merke seg elevinteresser, ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil. Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele klassen. En bør oppfordre dem til å fortelle om sine egne opplevelser og erfaringer og legge fram sine meninger i forskjellige spørsmål. De bør få lage intervjuer, både med hverandre og med utenforstående. De bør få øvelse i å tale i telefonen, og de må få høre sin egen stemme på lydband. For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen. Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norsktimene. Elevene må gradvis få øving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende gjennom referater, elevforedrag, dialoger, intervjuer, diskusjoner 0.1. De elever som ønsker det, bør få bruke huskelapp med stikkord. Fra første stund i skolen bør elevene også få gi uttrykk for sine opplevelser, tanker og meninger gjennom bevegelser, ord, lyd og musikk. Dramatisk virksomhet bør være en naturlig del av norskundervisningen gjennom hele skoletiden. Dramatisk virksomhet kan gi næring til følelses-, fantasi- og viljeliv, den kan gi målbevisst sansetrening, oppøving av evne til konsentrasjon og innleving og gi sterk stimulans til skapende aktivitet. Den kan være meget velegnet til å fremme samarbeidet mellom elevene, skape trygghet og selvtillit hos elever med hemninger og engasjere og aktivisere elever med tilpasningsvansker. Læreren bør være oppmerksom på og utnytte de muligheter skapende dramatikk kan gi for aktualisering, oppleving og videreføring av det lærestoffet elevene arbeider med. Faget norsk byr på en rikdom av engasjerende stoff på alle trinn. På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene, medvirke til å utvikle, en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen. Noen elever vil velge bevegelsesuttrykk, men ordet kan komme naturlig også under disse improvisasjonene. Spesielle oppgaver gitt med henblikk på en muntlig uttrykksform vil være av sior verdi for språkutviklingen. Det er viktig at læreren finner fram til vel tilpasset og interessevekkende stoff på alle trinn. Av særlig verdi er det å gi plass for stoff sprunget ut av elevenes egen fantasi. Men rim og regler, barnesanger og eventyr vil også høve godt til framføring. Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig. Ellers vil det gi god språklig trening å omforme fortelles toffet til replikker. Lærerens oppgave er først og fremst å få arbeidet i gang. Han bør gi ideer og motiver ved hjelp av gjenstander, bilder, ord, lyd og rytme, men han bør selv tre i bakgrunnen etter hvert som elevene frigjør seg. Læreren bør være varsom med å vise fore. Det kan lett føre til at elevene vil etterlikne hans svar på en oppgave i stedet for å ta den som en utfordring til egne dramatiske skaperevner. Etter levendegjøringen av stoffet er det viktig å gi plass for samtalen. Er det en trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og saklig vurdering fra medelever gi inspirasjon til å gjøre det bedre neste gang og styrke samholdet i klassen. 3. Lesning Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 99 skann 101

Funn på siden 7

Siter