Samfunnsfag, samisk plan LK06 · SAF2-03 (2013), SAF2-03#grunnleggende-ferdigheter (skann 5)

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og bidrar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne forstå, beskrive, sammenlikne og analysere kilder og problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner og fagbegreper i innlegg, presentasjoner og meningsytringer. Muntlige ferdigheter handler også om å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre. Utvikling av muntlige ferdigheter i samfunnsfag går fra å lytte til og uttrykke meninger i enkle muntlige tekster til å ytre seg med grunngitte synspunkter og lytte til andre med faglig trygghet. Muntlige ferdigheter i samfunnsfag blir oppøvd i en prosess som starter med refererende ytringer, ofte av personlig karakter, og blir utviklet til fagrelevante og fagspesifikke tankerekker med økende grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagbegreper. Forståelse for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykke uenighet saklig med respekt for andres oppfatninger er også en del av muntlige ferdigheter. Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne uttrykke, grunngi og argumentere for standpunkter, og formidle og dele kunnskap skriftlig. Det innebærer også å sammenligne og drøfte årsaker, virkninger og sammenhenger. Videre handler det om å kunne vurdere verdier i kilder, hypoteser og modeller, og å kunne presentere resultater av samfunnsfaglige undersøkelser skriftlig. Evne til å vurdere og bearbeide egne tekster er også en del av ferdigheten. Utviklingen av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving fra å formulere enkle faktasetninger og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gjengi og oppsummere tekster, til å kunne formulere problemstillinger og strukturere drøftende tekst med bruk av kildehenvisninger. Oppøving i kritisk og variert kildebruk, i å kunne trekke grunngitte konklusjoner med økende bruk av fagbegreper og stigende refleksjon omkring temaer, er en sentral del av prosessen. Å kunne lese Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere over faglige tekster for å forstå eget og andre samfunn, andre tider, steder og mennesker. Det innebærer også å kunne behandle og bruke informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart, og å gjøre målrettet informasjonssøk, kritisk vurdering og bevisste valg og bortvalg av kilder. Utvikling av leseferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving fra forståelse av tekst og visuelle framstillinger, via tolkning og vurdering, til utviklingen av strategier for kritisk kunnskapstilegnelse. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kilder begynner med å finne informasjon i enkle, tilrettelagte kilder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Senere kommer oppøving av evnen til å gjøre egne informasjonssøk, sammenlikne informasjon fra ulike kilder og kritisk vurdere deres relevans, troverdighet og formål. Å kunne regne Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å hente inn, arbeide med og vurdere talltilfang om faglige tema, og å framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Regning i samfunnsfag handler også om å bruke og sammenligne, analysere og presentere statistisk tallmateriell som illustrerer utvikling og variasjon. Evnen til å gjennomføre undersøkelser med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og kritisk tolke tallmateriell er sentral. Det innebærer også å bruke målestokk, regne med tid, og å anvende regning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi. Regneferdighetene blir gradvis oppøvd fra å finne og mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Videre utvikles evnen til å sammenfatte, sammenligne og tolke statistisk informasjon, og evnen til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Å kunne bruke digitale verktøy Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å utforske nettsteder, søke etter informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om samfunnsfaglige tema. Ferdighetene omfatter også å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkter. Digitale ferdigheter innebærer også å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglige tema, og å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, herunder personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy og medier for å tilegne seg faglig kunnskap, uttrykke egen kompetanse og forsterke faglige budskap. Digitale ferdigheter i samfunnsfag oppøves i en prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gjengi samfunnsfaglig innhold. Videre utvikles evnen til å bruke varierte søkestrategier, til å ta kritiske valg og til å uttrykke faglig refleksjon.

Samfunnsfag, samisk plan LK06 · SAF2-03 (2013) SAF2-03#grunnleggende-ferdigheter skann 5

Siter