ikke-spesialister - å ta del i beslutninger som
griper dypt inn i deres liv. Jo mer spesialisert og
teknisk vår kultur blir, desto vanskeligere blir
det å kommunisere på tvers av faggrenser. Felles
bakgrunnskunnskap er derfor kjernen i et
nasjonalt nettverk for kommunikasjon mellom
medlemmene av et demokratisk fellesskap. Det
er felles referanserammer som gjør det mulig å
knytte det en ser, leser eller hører til et sams,
underforstått tenkesett. De gjør det mulig å
begripe komplekse budskap og å tolke nye ideer,
situasjoner og utfordringer.
Opplæringen har en hovedrolle i å formidle
denne felles bakgrunnsinformasjonen - den
dannelsen alle må være fortrolige med om
samfunnet skal forbli demokratisk og samfunnsmedlemmene
myndige. Opplæringen må derfor
gi gode muligheter for sammenhengende
oppbygging av kunnskaper, ferdigheter og
holdninger.
Opplæringen har en hovedrolle i å
formidle felles bakgrunnsinformasjon
og referanserammer - den
dannelsen alle må være fortrolige
med om samfunnet skal forbli
demokratisk og samfunnsmedlemmene
myndige.
Internasjonalisering
og tradisjonskunnskap
Strømmene mellom nasjonene - av tanker og
teknologi, av penger og produkter, av utstyr,
materiell og maskiner - er blitt stadig mer
omfattende, sterke og uavvendelige. Vår natur
rammes av andre lands forurensninger, vårt
arbeidsliv er underkastet verdensmarkedets
konkurranse, moderne massemedia formidler et
trykk av nyheter og opplevelser som treffer alle
på samme tid.
Det stiller flere utfordringer til opplæringen:
Å forene teknisk kyndighet med menneskelig
innsikt, å utvikle en arbeidsstyrke som er høyt
kvalifisert og endringsdyktig, og å forene
internasjonal orientering med nasjonal egenart.
Et forskningsbasert samfunn risikerer å bli stadig
mer teknologidrevet. Strømmen av teknologiske
funn og fakta krever bred viten om en skal
unngå "vitenskapelig analfabetisme": manglende
evne til å skjønne hva ord som "genspleising",
"ozonlag" eller "immunforsvar" betyr eller
hvilke sosiale konsekvenser de innebærer.
Det bygges uavbrutt nettverk av kunnskap
som binder organisasjoner og bedrifter, land og
kontinenter sammen. Norges evne til å gjøre seg
gjeldende og komme med i dem for å utvikle
velferd og bevare miljø, avhenger av de bidrag
landet kan yte internasjonalt, og som andre vil
ønske å bruke. Det fordrer også god kunnskap
om andre lands kultur og språk.
Opplæringen skal formidle og forene
teknisk kyndighet med menneskelig
innsikt, utvikle en arbeidsstyrke
som er høyt kvalifisert og
endringsdyktig, og forene internasjonal
orientering med nasjonal
egenart.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Læreplanverket 1997, s. 38». Versjon 2026-09-28. /planer/l97/l97-komplett/s/40/