Elevenes kritiske skjønn på ulike
områder må utvikles ved erfaring
fra å vurdere ytelser og ytringer
mot standarder.
krever et trenet blikk; å bedømme kvaliteten på
et arbeid krever faginnsikt. Forstandig vurdering
- evne til å fastslå kvalitet, karakter eller brukelighet
- forutsetter modning ved gjentatt øvelse
i bruk og problematisering av velprøvde standarder.
I møtet med både kunstneriske uttrykk
og arbeidslivets normer for godt håndverk og
god form, må inntrykkene gis tid til å felle seg
ned, slik at de kan vokse fram som selvstendige
holdninger.
Oppfinnsom tenking innebærer å kombinere det
en vet, til å løse nye og kanskje uventede praktiske
oppgaver. Kritisk tenking innebærer å prøve
om forutsetningene for og de enkelte ledd i
en tankerekke holder. Undervisningens mål er å
trene elevene både til å kombinere og analysere
- å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring
kan omsettes til innsikt.
- Felles for de tre tradisjonene er at de føyer
sammen menneskenes evner til å skape og
oppleve. De viser hvordan søking på ulike
områder har frambrakt bidrag av varig verdi. De
framhever den rike arven vi forvalter fra fortiden,
og de gir kunnskap om menneskenes
muligheter til stadig videre utvikling.
Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både
kreative og kritiske evner, og er innen
rekkevidde for alle. Barn og unge er naturlig
nysgjerrige, fabulerende og eksperimenterende.
Innenfor forskningen styrer rådende
I mange virksomheter og yrker koples alle tre
tradisjoner: En tømrer må f. eks. ikke bare være
nevenyttig og netthendt, men også vite hva en
bjelke tåler av trykk og strekk, og ha standarder
for en godt utført jobb og for et vakkert utseende
arbeid.
oppfatninger det en søker av fakta eller sammenhenger.
Samtidig er forskning en framgangsmåte
for å korrigere forutinntatte standpunkter,
rådende teorier og gjeldende begrep - og for å
utvikle nye. Vitenskapelig metodikk består av
prosedyrer for ikke å bli lurt - verken av seg selv
eller andre.
Ved allsidig anskueliggj øring av alle tre tradisjoner
fremmes en harmonisk personlighetsutvikling.
Derfor må opplæringen trene blikket
og øve sansen for de opplevelsesmessige sidene
ved alle fag: at naturen har sine lover, men også
sin skjønnhet og storhet; at kunstnere kan prøve
å fange og tolke den; at gode ideer kan vekke
sterke følelser og at innsikter kan gis en vakker
form, enten det er ved språklig drakt eller ved
oppstillingen av en formel.
Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte
krever trening av tre egenskaper:
• evnen til undring og å stille nye spørsmål,
• evnen til å finne mulige forklaringer på
det en har observert, og
evnen til gjennom kildegranskning,
eksperiment eller observasjon å
kontrollere om forklaringene holder.
Vitenskapelig arbeidsmåte
og den aktive elev
Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom -
den skal også gi elevene kompetanse til å skaffe
seg og vinne ny kunnskap.
Opplæringen må trene blikket og
øve sansen for de opplevelsesmessige
sidene ved alle fag.
24Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Læreplanverket 1997, s. 24». Versjon 2026-09-28. /planer/l97/l97-komplett/s/26/