Kunnskaper og ferdigheter i matematikk er et viktig grunnlag
for aktiv deltakelse i arbeid og fritid og for å kunne forstå og øve
innflytelse på prosesser i samfunnet. Matematikk kan være et hjelpemiddel
til å mestre utfordringer for den enkelte.
Positive holdninger til matematikk er en viktig forutsetning for
læring i faget. Fortrolighet med matematikkens språk og symboler,
og en god begrepsforståelse, er viktig for videre læring i matematikk.
Arbeidsmåter i faget
Ved skolestart har elevene allerede utviklet noen matematiske begreper.
Dette kan være begreper som de i noen grad har vanskelig for å
uttrykke med ord. Opplæringens oppgave er å ta vare på, utvikle og
systematisere dette grunnlaget. Matematikk har en sentral rolle på
en rekke kunnskapsområder, noe som gjenspeiles ved at tverrfaglige
aktiviteter blir et viktig element i opplæringen.
Matematikk er et fag som til en viss grad har en gitt struktur der
kunnskapene bygger på hverandre. Faget åpner likevel for ulike tilnærmingsmåter
og forskjellige grader av fordypning. Emnevalg og
innfallsvinkel avgjør retning for den matematiske prosessen. Å lære
matematikk går ikke alltid langs en fast opptrukket linje, men kan
snarere sammenliknes med å klatre i et tre. Vi kommer til forgreininger
og skillepunkter hvor det åpnes for nye sammenhenger og
veivalg. Dette gir rike muligheter til å gå i dybden og bredden innenfor
de fleste emner i faget.
Opplæringen må ta hensyn til de enkelte elevers forutsetninger
slik at de får oppgaver som de opplever som meningsfulle, og som
de har muligheter for å mestre. Om elevene i utgangspunktet arbeider
samtidig med de samme hovedtemaene, er det rom for individuelle
tilpasninger med hensyn til fordypning og breddeorientering.
Elever som makter store utfordringer, kan gjerne arbeide med oppgaver
som går videre enn det stoffet som angis i læreplanen. Alle elever
må få muligheter til å være med på interessante aktiviteter. Det er
viktig at hver enkelt elev får et godt fundament for å kunne utvikle
seg videre. Som fundamentale kunnskaper og ferdigheter under hovedområdet
tall kan nevnes:
Godt kjennskap til tallsystemet vårt, kunnskaper om brøk,
desimalbrøk og prosent både som begreper og til regning
i praktiske sammenhenger
Innsikt i de fire regneartene og i bruken av dem, ferdighet
i hoderegning og i overslagsregning
Å kunne bruke mål for tid, lengde, areal, volum, vekt og penger
SIDE 154 MATEMATIKKSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Læreplanverket 1997, s. 154». Versjon 2026-09-28. /planer/l97/l97-komplett/s/156/