Læreplanverket 1997, s. 11 (skann 13)

Forord Over de siste to-tre generasjoner er det skjedd store endringer i barns levekår: begge foreldre tilbringer en større del av sin tid utenfor familien og i arbeidslivet, mens de unges tilknytning til arbeidslivet og den opplæring som der skjer, er blitt svakere. Det siste tiåret er trykket fra internasjonale medier økt sterkt, og flere kulturer er representert i skolen. Skolen selv er gjenstand for store reformer - som innføring av skolefritidsordninger, skolestart for seksåringer, treårig videregående opplæring for alle og større faglig og pedagogisk sammenheng mellom de forskjellige utdanningsområdene. Både de samfunnsmessige endringer og endringene i utdanningens struktur nødvendiggjør en gjennomgang av retningslinjene for opplæringens innhold. Formålsparagrafene må leses nøye og læreplanenes tolkning av dem gjennomgås på nytt. Når store reformer gjennomføres i grunnskole og videregående opplæring samtidig - og begge skoleslag blir deler av det vi i beste forstand kan kalle den norske folkeskolen - er det naturlig å gi en felles utforming av læreplanenes generelle del for å markere sammenhengen i utdanningsløpet - også i forhold til voksenopplæringen. Det er resultatet av et slikt arbeid som presenteres her. Forut for revisjonen nedsatte Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet arbeidsgrupper: én for grunnskolen, én for videregående opplæring og én for å se en felles generell del i samfunnsperspektiv. Departementet har bearbeidet utkast og innspill fra disse gruppene. Utgangspunktet er formålsparagrafene i lovene for grunnskole, videregående opplæring, fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring, som er gjengitt på motstående side. Hovedtemaene fra disse paragrafene er trukket ut og tydeliggjort, slik det vises på neste side. Det er disse hovedtemaene som utdypes og presiseres i læreplanenes generelle del. Det sentrale tankegods fra MB7 og den generelle del av læreplanene for videregående opplæring er også gjennomgått og anvendt. Videre bygges det på prinsipielle synspunkter fra de sentrale utdanningspolitiske dokumenter som Stortinget har behandlet og sluttet seg til de siste par år. Den generelle delen av læreplan for grunnskole og videregående opplæring har vært ute til en bred høring. Teksten i læreplanen er bearbeidet etter høringsrunden for så å bli lagt fram i Stortinget. Stortinget har sluttet seg til den reviderte planen uten endringer. Den generelle delen av læreplanen danner dermed et forpliktende grunnlag for læreplanene for fag i grunnskole og videregående opplæring. Gudmund Hernes Statsråd

Læreplanverket 1997 s. 11 skann 13

Siter