Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 324 (skann 328)

3 a) er mer elastisk enn den foregående, idet løsningen av problemene ofte forutsetter aktivitet utover faggrensene. Den nødvendige fasthet kan en oppnå ved at læreren utarbeider de mindre problemene på forhånd. Det er vel denne form for integrering som har vært den vanlige hos oss til denne tid. Et døme vil vise hva det gjelder: Hvordan laget steinaldermenneskene redskaper og bruksting for å oppholde livet? (Tresløyd, leirarbeid, maling, historie, naturfag, geografi.) En kan ta utgangspunkt i et bestemt formå' som eleven forstår, som han har hjulpet til å sette opp og finner interessant og verdifullt. Aktiviteten er ikke begrenset til et fagområde eller et hovedproblem. Selve aktiviteten er det sentrale. Et døme kan illustrere metoden: Klassen skal føre fram et skuespill for å skaffe penger til skoletur. Skoleturen skal planlegges, kulisser og kostymer skal lages, plakater skal skrives og dekoreres, intervjuer med illustrasjoner skal lages for skoleavisen, roller skal læres osv. Det blir en integrering av ulike fagområder, ofte uten annen sammenheng enn det felles formålet tilsier. 2. Differensiering. Differensiering jenter — gutter. I barneskolen blir det stort sett samme formingsundervisning for jenter og gutter. Jentene deltar i sløydaktiviteter og guttene i håndarbeidsaktiviteter. Da kjønnsbestemte interesser i noen grad vil gjøre seg gjeldende ved valg av formingsoppgaver, må en regne med at det kan bli en viss forskjell mellom kjønnene i formingsaktivitetene, særlig når en kommer opp i de høgre klasser. De ulike behov vil likevel kunne tilfredsstilles ved en differensiering innen klassen. I ungdomsskolen vil en måtte regne med så ulike krav at jenter og gutter med fordel kan få i alle fall en del av formingsundervisningen hver for seg. 324

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 324 skann 328

Siter