Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 323 (skann 327)

323 En må også ha for øye den mentalhygieniske verdi som formingsfagene kan ha, særlig for de elever som har vansker med å tilpasse seg skolens kunnskapskrav og disiplinære krav. Formingsfagene må bli en vesentlig faktor i arbeidet for å hjelpe elevene i deres personlighetsutvikling. Målsettingen er felles for både barne- og ungdomsskolen, og målet kan nås ved arbeidsformer som i mange tilfelle er felles for gutter og jenter. B. Generelle merknader. i. Integrering. Samme lærer bør helst ha all formingsundervisning i en klasse, iallfall de tre første årene i barneskolen. I ungdomsskolen må lærerne i formingsfag samarbeide innbyrdes. Det bør legges vekt på en videre integrering av formingsfagene og de andre fagene i skolen. Hvilke former for integrering en velger, og hvor langt en kan drive integreringen, må rette seg etter lærersituasjonen, elevenes modningstrinn og lærerens arbeidsmåte. Antall elever i klassen og arbeidsvilkårene vil også være avgjørende. Det er ulike former for integrert undervisning som kan komme på tale; i. En kan velge en større gruppe formingsaktiviteter og behandle dem under ett, med tilrettelegging, undersøkinger, organisering, oppgaveløsning og kritisk vurdering. Et døme fra tegneundervisningen kan illustrere metoden: I stedet for å behandle ulike grafiske metoder isolert, tar en for seg grafikken under ett og behandler den fra ulike synspunkter, over et lengre tidsrom. Hva er grafikk ? Hvilke materialer og teknikker er blitt nyttet gjennom tidene? Hvilke grafiske metoder brukes i vår tid? (Museumsbesøk, utstillinger.) Hvilke grafiske metoder kan klassen utføre? Denne form for integrering høver trolig best på ungdomsskoletrinnet. 2. En kan ta utgangspunkt i et hovedproblem som utgjør den røde tråden og gir enhet og sammenheng i læringen. Denne metoden

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 323 skann 327

Siter