Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 317 (skann 321)

317 til å følge rytmen til å begynne med, blir de etter hvert flinkere til å lytte og så vise rytmen med bevegelser. Det som først var spontan leik, vil etter hvert utvikle seg til en bestemt form. En bør starte med gang, løp og hopp med ulike former. Rytmeleik: Etter hvert bør barna få høve til å dramatisere ulike rytmer. De skal også rytmisk få uttrykke ulike bevegelser fra dagliglivets leik og arbeid, f. eks.: slå gras, hogge ved, eller ulike dyrebevegelser. En kan la dem dramatisere setninger, rim, regler, sanger e. 1. En bør mest mulig la barna få finne fram til bevegelsene seiv. Sang- og danseleiker En kan gjøre bruk av kjente sang- og danseleiker. En bør velge korte sanger til enkle melodier. Dansene bør bestå av bare noen få bevegelsesmønstre, og de bør være så lette at de kan læres i en time. Etter hvert bør elevene lære leiker med mer sammensatte bevegelsesmønstre. Fri bevegelsesforming: Etter hvert som elevene får øving i å lytte til akkompagnement av forskjellig karakter (tamburin, blokkfløyte eller andre musikkinstrumenter), bør en la dem få uttrykke seg i bevegelser. De bør også få lage egne bevegelsesmønstre etter egne rytmer. 4. — 6. klasse Folkedans: Enkle folkeviseleiker og turdanser Fri bevegelsesforming: Etter hvert bør elevene få lage mer sammensatte bevegelsesmønstre som de kan gjenta i serie. De må også kunne gjenta andres bevegelsesmønstre, arbeide sammen med en partner eller i grupper. 7- —9. klasse : Folkedans: Videreføring av arbeidet med folkeviseleik og folkedans, norsk og utenlandsk. Elevene bør kunne lede enkle ring- og turdanser. De bør også kunne lage enkle danser seiv.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 317 skann 321

Siter