Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 27 (skann 31)

27 sine kunnskaper i systematikken. Men også læreboka må gjøre rede for forskjellen mellom sporeplanter og frøplanter og for hovedgruppene innenfor disse. En går allikevel ikke inn på generasjonsvekslingen og den nøyere jamføring mellom sporeplanter og frøplanter. I zoologi bør en ta sikte på å vedlikeholde og utvide artskjennskapet, særlig til Norges fauna. En gjennomgår da hovedgruppene av hvirvelløse dyr med de groveste morfologiske kjennetegn. Elovedvekten legges på hvirveldyrene der de viktigste anatomiske trekk blir beskrevet. Innenfor hvirveldyrklassene skal viktigere grupper omtales, uten at det blir tale om noen findeling av systemet. Dyrenes forhold til omgivelsene og andre biologiske trekk må omtales. De arter som behandles, bør elevene huske på grunn av karakteristiske biologiske egenskaper mer enn på grunn av morfologiske kjennetegn. Derimot vil studium av levende og dødt materiale og av preparater fra forskjellige dyrerekker være et felt for elevøvelser, der morfologiske detaljer blir nøyere beskrevet og tegnet i arbeidsbok. Under behandlingen av de forskjellige dyregrupper tar en med litt om fossile former, slik at elevene får et visst grunnlag for forståelse av hovedinnholdet i utviklingslæren. Behandlingen av menneskets anatomi og fysiologi tar til i 8. klasse ( 1 / 2 uketime) og fortsetter i 9. klasse (1 uketime), men gjennom hele skolen må elevene oppdras til å ta vare på sin helse. Det skjer bl. a. i gymnastikktimene, der elevene i praksis lærer de elementære regler for sunt levevis og fornuftig hygiene, betydningen av sol, lys, frisk luft, renslighet og bad, regelmessig kroppstrening, riktige klær, farene ved nytelsesmidler som tobakk og alkohol, osv. Der gymnastikklærerne kan påta seg det, bør de i noen utstrekning gjennomgå skjelett- og muskelanatomien, så elevene forstår hvorfor de forskjellige kroppsøvelser blir utført. Grunntrekkene i muskelfysiologien bør også tas med. Den gjeldende undervisningsplan for den høgre skolen peker på at læreren i naturhistorie må ha andre fag i samme klasse, slik at det blir anledning til å drive periodelesning. I den 9-årige skolen blir det i enda høyere grad ønskelig at samme lærer kan ta undervisning i alle naturfagene (biologi, fysikk og kjemi) i samme klasse. Periodelesning etter årstidene lar seg da lett ordne. Den større konsentrasjon om ett fag vil i seg seiv by på fordeler for undervisningen og gi elevene større utbytte av arbeidet.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 27 skann 31

Siter