Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 241 (skann 245)

241 ning. Det må bli gitt saklige og korrekte opplysninger om forplantningen hos mennesket, så elevene lærer å se åpent og naturlig på dette livsområde, å vise alvor og respekt i omtalen av det og å forstå at deres ansvar her også omfatter hensynet til egen personlighetsvekst, til heim og til samfunn. 4. Litt orientering om utviklingen av livet på jorda, litt om arv. 5. Undervisningen må gi elevene forståelse av sammenhengen og tilpasningen i naturen, og den må ta sikte på å øke deres naturglede og samfølelse med alt levende. b) Generelle merknader. Den 9-årige skolen må skape en naturlig progresjon i biologiundervisningen uten unødige gjentakelser. Enkelte emner må imidlertid gjennomgås på flere klassetrinn. Slike emner må da på høyere klassetrinn ses ut fra en videre synsvinkel, og elevene må få nye opplysninger som passer for alderstrinnet. Undervisningen og kravene i biologi blir de samme for alle elever på alle klassetrinn i 7.- —9. år. Botanikk og zoologi leses i 7. og 8. klasse. Menneskets fysiologi og helselære leses i8.og 9. klasse (i 8. klasse med 1 / 2 time pr. uke). Det botaniske og zoologiske stoffet må bli fordelt på en slik måte at levende materiale kan bli nyttet mest mulig hensiktsmessig etter årstidene. Av flere grunner - —- spesielt av omsyn til at elever bør kunne skifte klasse/skole uten å miste undervisning i deler av faget - —■ har en funnet det riktig å angi emnefordelingen relativt detaljert. Både i botanikk og zoologi må elevene få en viss sikkerhet i den elementære morfologi og systematikk. De må lære å bruke en flora, og gjennom øvinger med den må de øke sitt artskjennskap og få festnet sine kunnskaper i systematikken. Men også læreboka må gjøre greie for forskjellen mellom sporeplanter og frøplanter og for hovedgruppene innenfor disse. En går allikevel ikke inn på generasjonsvekslingen og den nøyere jamføring mellom sporeplanter og frøplanter. I zoologi bør en ta sikte på å vedlikeholde og utvide artskjennskapet, særlig til Norges fauna. En gjennomgår da hovedgruppene av virvelløse dyr med de groveste morfologiske kjennetegn. Hovedvekten legges på virveldyra der de viktigste anatomiske trekk blir beskrevet. Innenfor

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 241 skann 245

Siter