Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 179 (skann 183)

179 2. I aritmetikk skal elevene gjøres fortrolige med de vanlige matematiske tegn og bokstavuttrykk og deres bruk i enklere oppgåver og likninger av første grad. 3. Plangeometrien skal omfatte de grunnleggende setningene og gi øving i å bruke dem til løsning av enklere konstruksjonsoppgaver og beregninger. Gjennom undervisningen i stereometri skal romforestillingen utvikles. Under dette kommer beregninger av flater og rom. 4. Matematikkundervisningen skal gjennom sine krav til nøyaktig arbeidsmåte, konsis framstilling og konsentrasjon bidra til å utvikle elevenes personlighet. II. Generelle merknader. Undervisningen i matematikk i ungdomsskolen bygger på det som er lært i barneskolen, der undervisningen organisatorisk har vært udifferensiert. Den fortsetter uten organisatorisk differensiering også i det 7. skoleår. Fra og med 8. skoleår skal det differensieres — etter tre kursplaner. 1. Plan 1, som blir minstekravet, 2. Plan 2 3. Plan 3, det videstgående kurs. De emner kursene tar opp, vil i 8. skoleår ikke være meget forskjellige. Det vil gjøre overgang mulig. I første rekke blir det oppgavenes vanskegrad og arbeidsmåten som kommer til å skille kursene. Av hensiktsmessighetsgrunner er stoffet delt i to avsnitt: regning og aritmetikk, geometri og romlære. Men det er ikke meningen at det skal gjennomgås i to atskilte avdelinger. En lærebokforfatter må stå fritt i valg av rekkefølge for emnene. Det viktigste er at det skapes en naturlig avveksling og progresjon, slik at en stadig nytter det som er lært i én disiplin til støtte for undervisningen på andre felter. III. Hovedmomenter i matematikkundervisningen. Aritmetikk og algebra. De fire regningsarter i hele tall, desimalbrøk og brøk, Prosent- og renteregning.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 179 skann 183

Siter