Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 165 (skann 169)

7 VII 165 Regning med dekadiske mdleenheter. Enhetenes innbyrdes sammenheng må bli helt klar for elevene. Trolig vil sammenhengen lettest kunne framstilles ved hjelp av tallstrålen. En kan bruke et bandmål eller millimeterpapir, som kan kjøpes i lengder på flere meter. Etter noe øving finner barna ut at også ikkelineære måleenheter kan framstilles langs tall-strålen. Det må bli helt klart at vi ikke bare multipliserer tallet med hundre når vi gjør kroner om til øre, men at tallet blir like mange ganger større som det vi måler med blir mindre. Måltall et og måleenheten må bli sett på som et produkt av to størrelsen Forandrer vi den ene en vei, må den andre forandres tilsvarende den andre veien. Det er tvilsomt om det er hensiktsmessig å legge mye arbeid på regning med de metriske måleenhetene før en har gjennomgått desimalbrøk. All den skrivingen som må til når barna gjør om fra f. eks. kr og øre til øre og så tilbake igjen, tar alt for mye verdifull tid fra regneundervisningen. Det er høyst tvilsomt om den tida kan spares inn siden. Etter innføringen av desimalbrøk er de dekadiske måleenhetene naturlige objekter for øving i regning med desimaler. Her må tallstrålen igjen komme i forgrunnen. Barna må innstilles på at linjestykker også kan bety andre ting enn lengdemål, og at det går an å bruke målestokker av forskjellig størrelse. En må altså komme nærmere inn på grafisk framstilling. b) 4., 5. og 6. KLASSE En øver addisjon og subtraksjon av flersifrede tall etter tradisjonell oppstilling og oppløst i dekadiske addender. Tilsvarende øves multiplikasjon og divisjon. Divisjon med rest øves som gjentatt subtraksjon etter tallstrålen. Det må stadig understrekes at svaret etter divisjonen viser forholdet til en hel. Regning med brøkenheter øves som divisjonstabellen -g av 36 = 36 : 6 = 6 fordi 6-6 =36 75 : 12 = 6 til hver av de 12 og 3 til rest 75 : 12 er litt mer enn (6 : 1) 6 til hver.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 165 skann 169

Siter