Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 136 (skann 140)

136 og diskusjon og skriftlig framstilling. Særlig heldig vil det være om slike arbeidsoppgåver kan knyttes til besøk på arbeidsplasser, eller reiser til andre bygder eller byer, til billedmateriale eller filmer. 2, ARBEIDSPLAN Det lar seg vanskelig gjøre å sette opp noen detaljert arbeidsplan for dette kurset; læreren må ha frihet til å arbeide med det stoff som interesserer og engasjerer, og med de deler av faget norsk som det er særlig behov for å arbeide med. 8. SKOLEÅR Lesning. Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lie; Livsslaven, Familien på Gilje, Rølvåg: I de dager, Hamsun: Markens grøde, Bojer: Den siste viking, Undset: Kristin Lavransdatter, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und’ apalen, Moren: Storskogen. Det kan ofte være elevenes miljø og næringslivet på stedet som bør avgjøre valget. Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning. En samtaler om innhold og personer, og sammenlikner med bøker klassen har lest før. Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Noen enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning. Dette stoffet bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter. En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original språkene. I tillegg til dette skal elevene lese ca. 100 sider sakprosa med emne fra ulike sider av yrkeslivet. — Mens en i 7. skoleår samlet seg om hovednæringene, skal en dette året velge ut stoff som mer direkte peker inn mot spesielle yrker. En legger da særlig stor vekt på det stoffet som gir opplysninger om det lokale yrkeslivet.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 136 skann 140

Siter