Forsøksplanen 1960, s. 90 (skann 92)

90 av ord og setninger. Etter jul går en i gang med innlæring av formverk og syntaks i sidemålet. Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger. Klassen driver fortsatt ordstudier, og samler avledningsendinger, ordfamilier, synonymer og antonymer, ordbilder. Elevenes kjennskap til fremmedord utvides. Læreren gjør oppmerksom på forskjellene mellom talespråk og skriftspråk, dialekt og riksspråk, nynorsk og bokmål. Arbeidsformer. Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig. Elevene får rettleiing i bruk av kilder, og ved besøk på nærmeste bibliotek får de rettleiing i bruk av kartoteket. Personlære. Lesning i lesebøker og frilesningshefter og skriftlige oppgaver vil gi anledning til å samle klassens interesse om personlige spørsmål og almenmenneskelige forhold. Læreren bør sørge for at elevene blir orientert om og får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i hjemmet, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det annet kjønn og til eldre og overordnede, bruk av tobakk, kosmetikk og alkohol, uærlighet, fusk, sladder og mot. 9. skoleår Litteraturlesning. Klassen leser ett klassikerverk, gjerne et skuespill. En kan velge blant f. eks. Holberg: Jeppe på Bierget, Bjørnson: En Fallitt, En Hanske, Ibsen: En Folkefiende, Et Dukkehjem, Heiberg: Tante Ulrikke, Lic: Familien på Gilje, Kielland: Gift, Hamsun: Markens Grøde, Undset: Kristin Lavransdatter, Duun: Odin, Vesaas: Det store spelet. — Elevenes høytlesning må være forberedt; læreren kan fortelle enkelte kapitler eller scener for å spare tid. I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer. En søker å finne fram til særdrag ved de ulike dikterne, og ved sammenlikning få fram likheter og ulikheter mellom dem.

Forsøksplanen 1960 s. 90 skann 92

Funn på siden 25

Siter