8 9
vekt enn tidligere på fortellingens språklige form og elevenes opptreden.
Ordnede diskusjoner bør følge etter noe av det en leser eller
etter innledninger ved elever eller lærer.
Skriftlige øvinger.
En veksler mellom forskjellige former for skriftlige øvinger; en
bør heller ha mange korte skriftlige øvinger enn få lange.
En gir noen oppgaver som engasjerer elevenes fantasi og diktetrang.
En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem
de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.
Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk,
og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere synsog
hørselsinntrykk for et bestemt formål.
En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av
radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka
eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk.
Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og
io hjemmearbeider.
Særoppgaver.
Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave. Han
kan f. eks. delta i arbeidet med klasseavis, spesialnummer av klasseavis
omkring en spesiell begivenhet, korrespondanse med andre
klasser eller med skip.
Skriftlige øvinger i sidemålet.
Skriftlige øvinger i sidemålet med tanke på å øve inn rettskrivning
og formverk må ta til etter jul dette året. En samler først øvingene
om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner
fram til enkle regler. Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater
av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og
utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og
replikker.
Språklære
I samråd med læreren i tysk (og eventuelt engelsk) legger en opp
et grammatikk-kurs som tar sikte på å øve inn terminologi og analyseSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 89». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/91/