Forsøksplanen 1960, s. 377 (skann 379)

377 trivsel og blomstring. Her trekkes direkte paralleller til barnas kost og vekst, og de holder regnskap med sin egen høyde- og vektøking. På tur i skog og mark om våren lærer de å fare varsomt med ungt liv: plantespirer må ikke tråkkes på eller rives opp, fuglereir med egg og unger skal være i fred. Heime skal katten og hunden ha mat, og andre dyr trenger vår omsorg. Noen dyr kan en leike med, men de må aldri plages. — Her kommer en inn på dyrevernsarbeidet i sin alminnelighet. Høytidsforberedelse er en fest i seg selv. Særlig er julen gledens tid, og en samtaler om hvordan en gleder andre ved å være vennlige og hjelpsomme og vise oppmerksomhet. Til jul gir en gaver, og en samtaler om hvorfor en helst vil lage dem selv. En planlegger i god tid gaver til far og mor, venner og søsken, og regner ut hva det vil koste og hvordan en kan spare nok penger. Formålssparingen blir aktuell, og det kommer fart i skolesparingen. Tanken ledes hen på dem som lever i nød, og et hjelpeprosjekt organiseres som felles arbeidsoppgave for klassen. Her får barnas naturlige medkjensle, hjelpetrang og gavmildhet, deres oppfinnsomhet, skapertrang og praktiske sans folde seg ut. Gleden ved å gi og hjelpe blir en realitet for dem. Et praktisk hjelpetiltak bør inngå i klassens arbeidsprogram hvert år, til jul eller når det ellers faller naturlig. Hva elevene bør kunne ved utgangen av 2. klasse: Vite hvordan en skal oppføre seg på trikk og buss, på veg og gate. Gå ærend etter de vanligste matvarer og gjøre opp for seg i butikken og heime. Kjenne de vanligste frukt- og grønnsakslag. Vaske frukt og skrelle appelsin. Vaske og skrape gulrot. Koke potet og egg. Smøre brødskiver. Vaske opp kopper på en hygienisk måte. Vri opp en klut riktig. Legge varebind på bok og spisse blyant. 3. klasse. På dette klassetrinn tar heimstadlæren opp nye områder: enkle geografiske begrep, historiske minner, primitive samfunn, himmel-

Forsøksplanen 1960 s. 377 skann 379

Siter