Forsøksplanen 1960, s. 374 (skann 376)

374 Kost og kostvaner. I arbeidet med skolemåltidet må det legges avgjørende vekt på at barna gjennom eksempel og rettleiing får et klart bilde av hva som er sunn kost, og hva maten betyr for helse, vekst og trivsel. Den alarmerende tannsituasjon blant våre skolebarn i bygd og by torde være grunn nok til at oppbyggingen av gode kostvaner må ta til alt fra i . skoleår. Særlig må skolematens sammensetning og melkens betydning understrekes nå. Praktiske arbeidsøvinger. I tilknytning til skolemåltidet får elevene lære de praktiske ting som kreves, og de øves opp til samarbeid. Det må være en passende arbeidsfordeling og veksling mellom aktiviteter så det hele kan avvikles på rimelig tid. Det kan bli tale om: å sette kopper og fat riktig på bordet, legge maten sin pent opp, rydde og tørke av bordet etter måltidet, sette rommet i stand igjen, skylle melkeflasker og ta vare på nistemat som er til overs. Det siste gir læreren høve til å ta opp spørsmålet om vørnad for maten. Gjennom enkel fortelling kan barnas oppmerksomhet ledes ut over egne snevre grenser til alle de barn som ikke har nok mat, og dermed gis en første innføring i hvordan en kan hjelpe andre, nær eller fjern. Gode helser egler. Til skolemåltidet knyttes også opplæringen i de enkleste helseregler som handvask og tannpuss. Riktig framgangsmåte skal læres. Vern om liv. Barnas livs- og naturglede må styrkes og utdypes Blomsterkassen kan gi mye glede og kunnskap. Her sås frø og settes løk. Om våren kan spirende grønt, karse og persille nyttes direkte på skolematen. I klassen kan en bløte tørre erter som kokes til suppe. Det gir en morsom avveksling i skolemåltidet, samtidig som læreren forteller hvor viktig det er at vi spiser noen grønne plantedeler. Fuglebrettet utenfor vinduet hører med til skolens utstyr. Her kan eventuelt rester av skolenisten nyttes, og barna får ansvaret for å gi fuglene mat. Særlig i vintertiden med lange snøperioder er dette

Forsøksplanen 1960 s. 374 skann 376

Siter