Forsøksplanen 1960, s. 291 (skann 293)

291 b) Differensiering etter fagområde. Ved fagdifferensiering er det særlig to prinsipper som har betydning, prinsippet om progressiv differensiering og spesialisering og prinsippet om økende planmessighet og fordypelse i arbeidet. Ut fra disse prinsippene er det naturlig at forming ikke er noe selvstendig fag i i.— i. klasse. Først i 4.-6. klasse blir forming eget fag, men formingsaktivitetene bør holdes samlet i hele barne - skolen. I 7. —9. klasse har de unge behov for et grundigere kjennskap til materialer og arbeidsmåter, noe som bør prege undervisningen. X/ø-t&^o S^eÆ^ 3. Evaluering. fhJO /3^ & Karakterer: I formingsarbeidet blir hovedvekten lagt på den personlige utvikling hos eleven. Vanlig karaktergiing høver derfor ikke i forming. Læreren bør for hvert år gi ei melding om elevenes arbeidsmåte og interesse. Vitnemålet bør bare inneholde en merknad om at eleven har fulgt, eller ikke fulgt, undervisningen. Jfr. ellers Normalplanens avsnitt om karaktergiing. 4. Motivering. Den egentlige motivering kan skje ved samtale, ved fortelling eller opplesning av læreren eller ett eller flere av barna, ved dramatisering eller ved ekskursjoner. En kan også nytte visuelle hjelpemidler, f. eks. film eller lysbilder. Musikk kan også nyttes. Som oftest vil det være heldig å kombinere flere av de motiveringsmåter som her er nevnt. Etter en slik innledende motivering kan læreren stille elevene mer eller mindre fritt med omsyn til å velge emne innenfor det stoff som har vært behandlet. Han kan «gi en oppgave», men han kan også la eleven velge sitt arbeid helt fritt etter at motiveringsperioden er over. Det bør til vanlig være store muligheter for valg. 5. Barna og kunsten. Kontakten med andre barns skapende arbeid og voksenkunsten bør begynne tidlig og i nær sammenheng med barnas eget arbeid. Elevene må bli gjort kjent med lokal folkekunst og vår tids kunst og brukskunst. Det må understrekes at i dette arbeidet må barnet O g dets

Forsøksplanen 1960 s. 291 skann 293

Siter