261
a) viseformer, rondo, sonatesats, canon, fuge, suite, konsert, symfoni
operette, opera,
b) typisk musikk fra de viktigste epoker som barokken, wienerklassisismen,
romantikken, impresjonismen, vår egen tid.
c) representative verk av musikkens store mestere.
Pianoer og flygler bør stemmes to ganger om året, ved begynnelsen
av hvert semester.
Foruten rytmeplansjer bør en ha instruksjonsplansjer over stemme -
organene og orkesterinstrumentene, bilder av kjente norske og utenlandske
komponister, og rikelig med skapplass.
Klasserom som regelmessig nyttes til musikkundervisning, skal ha:
en tavle med minst ett permanent notesystem, en notesystemdrager til
opplinjering av notesystemer, et piano (lavt), en platespiller i forbindelse
med radioapparat, en bandopptaker.
Sangbøker: Hver elev skal ha en lærebok i sang. Elevene bør få
sangbok i begynnelsen av 2. skoleår. Utenom læreboken bør det finnes
et klassesett av de vanlig brukte og godkjente sangbøker.
Litteratur:
Sangbøker:
Mads Berg: Skolens sangbok. (Aschehoug & Co's forlag.)
Edvard Gunneng: Metodisk sangbok. (J.W. Cappelens forlag.)
Gjermund Hulaas, Rolv Nordal, Hans Stordal: Folkeskolens sangbok
I og 11. (J.W. Cappelens forlag.)
Ruth Sommerfeldt Jacobsen og Philip Kromer: Syng med oss. Syng
og lek. (Lyches forlag.)
Lars Søraas: Sangboka. (A/S Lunde & Co's forlag.)
T. J. Storækre: Barnas Tone-ABC. (Aschehoug & Co's forlag.)
O. M. Sandvik: Realskolens sangbok. (Aschehoug & Co's forlag.)
Kindem og Haug: Sangbok for den høgre skolen. (Fabritius.)
Koralboken.
«Norges melodier»Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 261». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/263/
