Forsøksplanen 1960, s. 211 (skann 213)

211 sjon som når det gjelder uttale av enkelte ord og lyder. Læreren bør derfor vie denne siden av uttalen større oppmerksomhet, spesielt i det 7. år. Intonasjonen kan øves etter mønstersetninger, men læreren må prøve å overføre mønstrene til elevenes egne setninger, slik at riktig engelsk intonasjon blir en fast vane hos elevene. I samband med uttaletrening og intonasjon i sin alminnelighet må læreren ta i bruk alle tekniske hjelpemidler som står til disposisjon for skolen i dag. De midler som i første rekke kommer på tale, er grammofon og magnetofon. Tekster innlest på grammofon av innfødte engelskmenn eller opptak av tekstene på magnetofon utgjør et verdifullt supplement til lærerens undervisning. Med utgangspunkt i slike tekster kan elevene ved tilstrekkelig øving få festnet lyd- og intonasjonsbilder i sin bevissthet. Magnetofon gir også mulighet for opptak av elevenes øvinger, slik at de kan få høve til å sammenlikne, eventuelt høre skilnad på den riktige intonasjon og sin egen. Det er også mulig å gjøre opptak enten etter radio eller andre kilder med tanke på bruk i engelskundervisningen når tida høver til det. En er derfor ikke avhengig av å utnytte kilden på et bestemt tidspunkt, men kan lagre opptak til seinere bruk. b) Ordforråd. Ved oppbygging av et fast ordpensum for det 7., 8. og 9. år må det, på samme måten som ved oppbyggingen av ordpensumet i barneskolen, i første rekke tas hensyn til at ordforrådet skal være praktisk og anvendelig for elevene i deres kontaktsøking. Med denne målsettingen for øye sier det seg selv at ordene må velges blant de ord som er vanligst i dagliglivet, og som ligger innenfor elevenes interessesfære. Barneskolens 5. og 6. klasse har et ordpensum på ca. 500 ord. Dette ordforrådet bør utvides til å omfatte alt i alt ca. 1800 —2000 aktive ord for 7., 8. og 9. år etter Plan 1. Det vil bety en tilvekst på ca. 1300 —1500 aktive ord. Ordpensumet vil da kunne fordeles med ca. 450 —500 ord på hvert av de tre årene, og det vil være naturlig at ord med størst frekvens kommer i det første året i ungdomsskolen. I tillegg til dette kommer det passive ordforråd på ca. 500 ord. Gjennom lesning, samtale og andre klasseaktiviteter vil elevene få kjennskap til ord som ikke hører til det aktive ordforrådet. Dette passive ordforrådet skal en ikke kreve at elevene skal beherske og umiddelbart

Forsøksplanen 1960 s. 211 skann 213

Siter