189
den mer inngående behandling av matvarenes sammensetning, nytelsesmidler,
infeksjonssykdommer (herunder kjønnssykdommer) bør utsettes
til kurset i 9. klasse. Det samme gjelder sosialmedisinske tiltak,
yrkeshygiene og de deler av forplantningslæren som har særlig aktualitet
i pubertetsalderen.
I 6. klasse vil enkelte emner fra helselæren bli tatt opp i heimkunnskapstimene.
Det gjelder særlig førstehjelp. (Se plan for heimkunnskap
s. 384.)
Mekanikk.
Litt om alminnelige egenskaper hos faste stoffer, væsker og gasser.
Oppløsning. Måling og veiing. Fjærvekt. Skålvekt. Tyngdekraft.
Tyngdepunkt. Vektstenger. Vektstenger i verktøy, i redskaper og i
lemmer hos dyr og mennesker. Likevekt.
Varme.
Volumforandring ved oppvarming. Termometer. Varmens spredning
ved ledning, stråling og strømning. Sentralfyring. Smelting og
frysing. Fordamping og fortetting. Koking. Destillasjon. Nedbør:
regn, snø, hagl, dogg, rim.
Lyd.
Hvordan lyd blir til og hvordan den brer seg. Lydhastighet. Lydens
tilbakekasting. Toner —■ styrke og høyde. Musikkinstrumenter. Menneskets
stemme.
Lys.
Lyskilder. Selvlysende og mørke legemer. Rettlinjet gang. Lyshastighet.
Lysstyrke og belysning. Refleksjon. Brytning. Fargespredning.
Legemers farge. Brytning i linser. Forstørrelsesglass. Lupe.
Lærebøker og hjelpemidler.
Så langt det er råd, skal elevene skaffe seg kjennskap til naturen
ved å studere naturen selv — dyr, planter og andre naturgjenstander
og biologiske fenomener. (Normalplanen 1939, s. 114.) Men det er
mye i biologipensumet som en ikke kan komme over på ekskursjoner,
og skolen må derfor ha en rikholdig samling undervisningsmidler:
Fysikk.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 189». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/191/