Forsøksplanen 1960, s. 174 (skann 176)

174 politikk og å følge med i aktuelle stridspsørsmål i kommune- og statsstyringen. Derfor er det også vanskelig å sette opp bestemte minstekrav som skal nås. Men det må forhindres at timene bare blir brukt til løst prat. Det må holdes en klar linje i undervisningen. Elevene må få forståelsen for at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet. De individuelle interessene, f. eks. for frimerkesamling, film, biler, fly, reiseskildringer osv., må utnyttes. Hver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en utgreiing om. Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp. Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtids-hendingene vel så naturlig integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold. Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge). 2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og illustrerte ukeblad med vekt på aktualiteter). 3. nyhets- og kronikk stoffet i kringkastinga, særlig skolekringkastinga. Slike kronikker høver godt til gruppearbeid. Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppa skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling osv. Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse referater osv.

Forsøksplanen 1960 s. 174 skann 176

Siter