174
politikk og å følge med i aktuelle stridspsørsmål i kommune- og statsstyringen.
Derfor er det også vanskelig å sette opp bestemte minstekrav
som skal nås. Men det må forhindres at timene bare blir brukt
til løst prat. Det må holdes en klar linje i undervisningen. Elevene
må få forståelsen for at de kunnskapene de får i dette faget, er av
aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet
med familie, nasjon, menneskehet.
De individuelle interessene, f. eks. for frimerkesamling, film, biler,
fly, reiseskildringer osv., må utnyttes. Hver elev kan føre en arbeidsbok,
som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte
samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en
utgreiing om.
Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av
kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.
Samtidsorientering
er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt
vil mange av kunnskapene om samtids-hendingene vel så naturlig
integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller
med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap,
som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske
forhold. Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke
til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på
1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge).
2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og
illustrerte ukeblad med vekt på aktualiteter).
3. nyhets- og kronikk stoffet i kringkastinga, særlig skolekringkastinga.
Slike kronikker høver godt til gruppearbeid. Hver gruppe får et
bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får
et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppa
skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle -
spilling), kunnskapstevling osv.
Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering
av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem
oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse
referater osv.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 174». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/176/