Forsøksplanen 1960, s. 168 (skann 170)

168 De sarr.me forhold gjelder også samfunnskunnskap. Barna skal f. eks. kunne gjøre greie for hva som er takt og god tone i ulike sosiale situasjoner, for enkelte viktige politivedtekter, trafikkregler for fotgjengere og syklister. — Barna skal legge fram arbeidsbok i historie og samfunnskunnskap mot slutten av skoleåret. I geografi skal de kunne lese kartet over Europa. Videre skal de kunne huske ncen sentrale kunnskaper for hvert land. (Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.) VI. Plan for 6. skoleår i. Pensum: Emner i historie i. Muhammedanismen. Korsferdene. 2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene. 3. Om kunst og vitenskap på 1500 — i6co tallet. Kunst: Leonardo da Vinci, Michel Angelo, Rafael. Det nye verdensbildet: Kopernikus, Galilei, Newton. 4. Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg. 5. De ledende land i Europa på 1600-tallet. Dronning Elisabeths England. Ludvig den i4des Frankrike. 6. Christian IV og Danmark —Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgave: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri») . 10. Samtale om aktuelt avisstoff.

Forsøksplanen 1960 s. 168 skann 170

Siter