154
sammenhengen, men når han har i uketime (i 8. og 9. skoleår), er det
en umulig oppgave.
Ved utarbeidingen av lærebøker kan det være flere veier å gå.
Det er verdt å overveie i alle fall to alternativer. Enten lages små hefter,
ett for hvert år, som inneholder en kortfattet framstilling av klassens
pensum. Disse heftene måtte legge særlig vekt på å få med alle de
faktiske opplysninger som kommer på tale som lærestoff. Eller en kan
lage en lærebok for hele ungdomsskolen, slik at elevene bruker samme
bok i alle tre år. En slik bok burde gi en noe utførligere framstilling av
stoffet, samtidig som den måtte tilfredsstille kunnskapskravene. Det
vil avgjort være en fordel om en får lærebøker etter begge alternativer.
Så personlig preget som denne undervisning blir, bør læreren ha
høve til å bruke en lærebok som passer til hans spesielle undervisningsform.
Det ville være tjenlig om en i tillegg til læreboka fikk en «Kristendommens
lesebok», som inneholdt noe fyldigere livsbilder og tidsskildringer
av kirkehistorisk art, utdrag av endel klassiske dokumenter
fra fortid og nåtid, og eventuelt noen prøver av kristen lyrikk og litteratur.
(Jfr. den svenske «Kr.d.undervisningens Låsbok».) I alle høve er
det en bedre løsning enn å ha lesestykker sammen med lærestoffet.
Skal de være i samme bok, bør lesestykkene samles i en særskilt del
til slutt.
Bibel (i nyeste oversettelse), salmebok og katekisme må følge
elevene gjennom hele ungdomsskolen.
Lærebøkene bør forsynes med arbeidsoppgaver, om en ikke vil
samle dem i en egen «oppgavesamling». En vil her kunne trekke inn
mye stoff som planen har latt ligge på grunn av «tidsnøden» i faget.
Arbeidsoppgavene vil også kunne tilgodese den enkelte lærers spesielle
interesser og spesialområder.
2. Klassesett.
Skolen bør ha disse bøkene som klassesett:
Brekke: Kan vi tro på Bibelen?
Hjelde: Veien og livet. Lesebok for ungdom.
Molland: Fra H. N. Hauge til Ei v. Berggrav.
Hygen: Elementær etikk.
Edwin: Jesu bergpreken.
Radioforedrag: De 10 bud.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 154». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/156/
